Av Oddmund Harsvik

Verdensbanken er ikke kjent som en institusjon som driver humanitært arbeide, men en pengemaskin som vil ha mest mulig fortjeneste på den kapitalen den låner ut til fattige land. Når de nå har sett faresignaler, og i en rapport har de gått ut med hvilke økonomiske konsekvenser alkoholbruken i verden har, så bør vi ta det på alvor.

En undersøkelse blant den urbane bybefolkningen i Sri Lanka i 1991, viser at 30 prosent av befolkningen bruker alkohol. En oppdatert undersøkelse viser at 20 prosent av de spurte i denne gruppen i Sri Lanka bruker hele daglønnen Resten av alkoholbrukerne bruker 30 prosent av inntekten sin på alkohol. I Russland og andre Østeuropeiske land, bruker befolkningen 40 prosent av inntekten til alkohol

Lidelsene er enorme, både for de som drikker og for familien til disse. Fattigdommen øker alkoholbruken og alkoholbruken øker fattigdommen. Livssituasjonen og personlighetsendringene som følge av bruk av rusmiddelet alkohol, fører til at vold blir normalisert både for utøveren og for barna og familiemedlemmene som daglig blir utsatt for fyllevolden.

Undersøkelsen viser i tillegg at alkoholbruken er til hinder for at de som kan ha mulighet til å utvikle seg ut av fattigdomssituasjonen:

Kort sagt betyr fattigdom usikkerhet og manglende kontroll over egen framtid. Elendige levekår øker behovet for virkelighetsflukt gjennom rusmiddelt alkohol. Og bruk av alkohol øker volden. Blant annet ser man en utbredt sjalusi og misunnelse som bidrar til å holde tilbake dem som gjør framskritt. Drikkepress mot dem som tilsynelatende gjør det for bra, er en av disse mekanismene. Mange er også opptatt av å ha et synlig forbruk som gir dem en viss status. Servering av alkohol på fester var et eksempel på dette. De fleste har liten kontroll over egne liv og avgjørelser, og omgivelsene vil kunne presse en til for eksempel å holde fester man egentlig ikke ønsker.

Samfunnsforsker Bergljot Baklien som er en av de som har ledet innsamlingen av informasjon om problemet i Sri Lanka, mener at drikkekulturen er innvevd i fattigdomskulturen. Og at disse tingene henger nært sammen. Forskningsresultatene viser at hvis folk skal få til forbedringer er det ikke nok å bare få enkeltpersoner til å drikke mindre, men at det dreier seg om å påvirke hele drikkekulturen.

Alt dette kan overføres til forhold i andre land, også til et industrialisert, rikt land som Norge. Fylla blir normalisert og brukt som unnskyldning for adferd. I land som Norge blir i tillegg alkoholbruk gjennom media og i samfunnsdebatter, gjort nødvendig for å kunne ha et godt liv. Folk som ikke drikker alkohol, blir oftest sett på som ”mørkemennesker” og må forsvare sin avholdenhet.

Alkohol er også globalt sett et drapsvåpen som står for fire prosent av alle dødsfall som ikke er relatert til aldringsprosessen. Ifølge Verdensbanken er dette nesten samme antall som det tobakken tar livet av og fem ganger flere dødsfall enn ulovlige rusmidler som ulike typer narkotika har skylden for. I tillegg står alkohol for like mange prosent av den forringede livskvalitet grunnet helselidelser som ikke er relatert til normal aldring.

Verdensbanken ser problemet for vår kommende generasjoner. De viser til at 36 prosent av dødsfallene i aldersgruppen 15-29 år i Latin-Amerika, skjer som følge av alkoholbruk. I Øst-Europa får alkohol skylden for 41 prosent av dødsfallene i den samme aldersgruppen.

Hvis vi tross alt dette, allikevel skulle ha blitt så preget av markedskreftenes holdninger, fått innbakt en Rimi og Rema1000 mentalitet der vi ikke anser dette for å være vår sak. Skulle vi mene ”så inderlig vel at vi vil tåle den urett som ikke rammer oss selv”, så husk at Verdens helseorganisasjon (WHO) anslår at 360.000 mennesker i Norge har et akutt alkoholbehov, og at hver av disse har en familie på syv personer.

Hver og en av dere som feirer dagen i dag, har en nært familie som sliter med sitt rusproblem Mer enn 100.000 norske barn lider under foreldrenes alkoholbruk. I tillegg kommer alle de avhengige av andre kjemiske rusmidler og dere pårørende.

Som leder av stiftelsen KLAR, en stiftelse som arbeider for å synliggjøre at de beste livsopplevelsene får vi uten å være kjemisk påvirket, ber jeg dere hjelpe oss til å vise solidaritet med alle disse gruppene. Arbeiderbevegelsen har hatt en god bakgrunn i arbeidet mot at rus skal skape nye lavklasser. La oss videreføre disse, det er behov.

Hjelp oss å markere og synliggjøre. Still opp i årets 1.mai tog i Kristiansand under parolen ”Fylla bidrar til fattigdom og økt klasseskille”.

.Jeg vil arbeide for at 1. mai komiteene andre steder i Norge vil etablere samme parole.

HarsvikMedia

 

Harsvik - Media    Dronningensgt. 22. 4610 Kristiansand