Tørre, trøtte, kjedelige avholdsfolk

«De er sånne trøtte kjedelig avholdsfolk». Dette er majoritetens beskrivelser av oss som av ulike grunner ikke drikker alkohol. Men hvem har det kjedeligst? de som sløves av rusmidler eller oss som er tilstede i livene våre?

Hvem er det som bestemmer om avhold til rusmidler er kjedelig? Jeg som har drukket alkohol med begge _klar 23-43hendene i 23 Ãår og deretter levd uten i 26 år, vet hvilke år jeg vil beskrive som fargeløse

Avholdsmann/kvinne: Hva er det i grunnen? Joda, jeg er avholdende til alkohol, illegal narkotika og rusgivende legemidddel-medikamenter. Men jeg er langt fra avholds på livsopplevelser. Nå må jeg stå til ansvar for det jeg gjør og sier. Jeg kan ikke lenger unnskylde meg med at jeg var full. Men nå vet jeg også hva jeg gjør og hva jeg sier. Dermed er jeg klar til å ta ansvar for mitt eget liv.

Jeg er ikke avholdende til ansvarlighet. Jeg er ikke avholdende til kontrollen over hva jeg gjør og sier. Når jeg våkner i fem-seks-tiden på søndag morgen, så er jeg klar til å møte livet. For jeg er ikke avholdende til livsopplevelser, slik jeg var i mange av de 23 årene da jeg brukte alkohol. Da var jeg så dårlig på søndagene at jeg ikke hadde merket om det sto en havørn på verandaen. Nå hiver jeg meg på sykkelen eller tar en morgentur i kajakken

Å være fraværende i eget liv, er også en form for avhold. For meg er denne typen avhold mer trist og kjedelig enn avhold av alkohol

fyllebord1Er det ikke kjedelig å aldri skulle drikke alkohol mer? Spørsmålet har kommet fra politifolk, fra prester, fra lærere, leger, psykologer og de aller, aller fleste andre yrkesgrupper. Mitt svar er alltid det samme:

Nei! Det er ikke kjedelig å være til stede og oppleve livet. Derfor er da også formålet til Stiftelse Klar så innelysende for meg:

«Å synliggjøre at livet oppleves best ved å være tilstede i det, uten bruk av alkohol eller andre rusmidler».

Jeg elsker musikk, kunst, kultur og idrett, og de siste 26 årene har jeg virkelig kunne oppleve alle disse kulturopplevelsene til fulle. Det eneste som i dag IMG_0367kan frata meg, eller redusere gleden, er folk som har fått en pils eller ti for mye og som tror at de er mer interessante å høre på enn musikken eller det som skjer på arenaene.

Avhold av rusmidler er skjerpende i alle livets settinger. Jeg får være tilstede i min egen smerte, jeg klarer å skille selvmedlidenhet fra sorg. Jeg har fått trent meg opp til å takle glede uten å måtte dempe den med alkohol. Jeg tøt vise glede, jeg tør vise sorg.

Å si nei til alkohol og andre rusmidler, er å si ja til et godt og spennende liv. Det er kun gevinst ved ikke å bruke rusmidler. Jeg vet at dette virker utrolig, og jeg hadde nok selv ikke sluttet, tross all dritten, hvis det ikke var for at konsekvensene var blitt for store. Men i dag er jeg faktisk sjeleglad for at det ble slik. For nå har jeg fått oppleve hvor godt livet virkelig er, uten rusmidler.

Nå er jeg storkunsument av livet.

4 Responses to "Tørre, trøtte, kjedelige avholdsfolk"

  1. Utruleg bra skrive, Oddmund!
    Ein alkoholfri livsstil handlar om Ã¥ vera fullt og sterkt tilstades i alle livets opp- og nedturar 🙂

  2. Takk Birgitte. Vi er heldigvis mange som får oppleve livet slik det er. Men vi må forsøkte å tilby flere dette.

  3. Til ettertanke. Forstår hva du mener med det du skriver,

  4. SÃ¥ bra, Ronda. Takk for tilbakemelding.

Legg igjen en kommentar