Misbruk før er normalbruk i dag

Hvordan har vår oppfatning av alkoholmisbruk endret seg? spør Sirus på sitt nettsted. Dette har jeg også undret på.

Hvor mye mener dere det er normalt å drikke i løpet av en uke? Med dette spørsmålet som utgangspunk, inviterte jeg til debatt på min facebookside. Svarene varierte stort fra flere som er helt avholds, til de som drikker inntil øl130 enheter per måned, tilsvarer 7-8 enheter per uke. Med utgangspunkt i at vi i snitt drikker åtte liter ren alkohol årlig, er jo disse tallene optimistiske sett i forhold til folkehelsen. Men det skremmer meg at såpass mange med et ansvarlig forhold til alkoholbruk, ligger så tett opp til grensen for risikodrikking.

Hva er så risikodrikking? Det kommer an på hvilket skadelig rusmiddel en bruker. Tobakksrøykere kan defineres som storrøykere, men aldri misbrukere av tobakk. De er brukere. Brukere av alkohol, cannabis og andre lettere narkotiske stoffer og reseptbelagt legemidler, pluss pengespill, sex, spiseforstyrrelse og videre, er  både brukes og misbrukes.

Når det gjelder alkohol, har det blitt en klar endring i oppfatningen av hva som er misbruk  og hva som er bruk. Mens 9 av 10 mente det var alkoholmisbruk » å drikke et par ganger i uka sammen med venner og bli ganske beruset» i 1964, mente 6 av 10 det samme i 2006. Etter hvert som alkoholbruken i Norge har økt, har en større andel av befolkningen akseptert mer og hyppigere drikking før de vil kalle det misbruk. (Jubileumsrapporten Sirus 50 år). I tak med liberaliseringen av alkohol de 10 årene som er gått siden 2006, har forståelsen av hva som er misbruk blitt enda mer liberalisert.

Hva er så avhengighet? Vi har den klassiske alkoholismen, hvor drankeren drikker tross motvilje fordi de vet at det ligger en belønning lenger fremme. Professor Jellinek (1960) utviklet en kurve som illustrer misbrukets utvikling. Kurven begynner med tegn og advarsler: Økt toleranse overfor alkohol, blackout og for manges vedkommende skjult drikking. Så følger fasen med avhengighet, kjennetegnet med tap av kontroll over hvor mye en inntar og hvor og når. Nå begynner problemene i familien, problemer på arbeidsplassen, eksempelvis økt sykefravær, tap av førerkort og andre misbrukerrelaterte lidelser

JelinecskurveMisbruket kulminerer i alkoholavhengighet, hvor de fysiske, psykiske og sosiale problemene bare vokser og vokser. Abstinensene blir merkbare og selvmordstanker kommer hyppigere. Avhengigheten har kommet inn i en vond sirkel som vedkommende ikke kan komme ut av ved egen hjelp. (Se for øvrig bilde over Jellineks punkter).

Innenfor denne typen drankere, finner vi også periodedrankeren. En person som i løpet av året kan drikke mindre enn det som blir sett som innafor:

En god venn drakk fire ganger i året. Men da drakk han så lenge helsa holdt. Starten på fyllekula var den første halvliteren, og selv om rasjonelt og av erfaring visste at èn var for mye og 100 for lite, så benektet han dette. Ubevisst brukte han en måned på å forsøke stå imot, men trangen til belønning ble for sterk. Disse fyllekulene kunne vare i 14 dager. Han brukte èn måned på å komme  seg skikkelig, fysisk og psykisk, etter en slik tørn, Så hadde han det bra en måneds tid som edru, inntil suget kom. Etter et par måneder ble det en ny runde.

Men dette er da til å leve med, sier folk, for min venn ble det ikke det. Alkoholtrangen var hos ham det meste av tiden. Han gikk på det vi alkoholikere kalle ”hvite knoker”; sto i mot ved hjelp av viljestyrke. Hans familie var sterkt preget av dette. Kona fikk den samme stressrelatert diagnosen som soldater i langvarig krig får, posttraumatisk stressymptomer. Barna slet med tillit til omverdenen.

Min venn tok til slutt sitt liv.

Denne formen for drikking/avhengighet ”som resultat av valg”, stemmer godt overens med Georg Beckers teori om den avhengige som en rasjonell person (Becker & Murphy 1988).

fyllebord1I følge Becker antas avhengighetsskapende atferd å ha tre egenskaper. For det første er atferden tiltrekkende og belønnende. Tanken på den raske belønningen versus konsekvensene av en to ukers fyllekule seirer. Det blir en slags ”den tid den sorg”. Eller som en alkoholiker venn med leverplager som følge av drikkingen sa: ”Jeg skal dø før eller senere likevel”.

Den økte toleransen som rammer drankere, medfører økt konsum for å oppnå samme virkning. Og dette vil igjen føre til at jo mer en konsumerer i dag. jo mer vil en konsumere i fremtiden. Grunnen til dette er at økt konsum vil dempe skyldfølelse, anger, bitterhet, skam og fysiske abstinenser som etter hvert gjør seg gjeldende.

Hva er så sikker drikking? Jeg har ikke funnet noe svar på dette. Ifølge forskerne er overgangen fra bruk av alkohol til misbruk av rusmiddelet glidende og umerkelig. For meg er det et tankekors at alle alkoholikeren jeg møter selv ikke så sin alkoholisme mens de drakk. Svært mange bruker halve behandlingstiden på å innrømme at de er avhengige. Mange kommer inn til behandling fordi han mener at  kone, barn, arbeidsgiver, foreldre har et alkoholproblem med hans drikking. Selv har han full kontroll, slik vi ofte hører fra folk som drikker mye.

Jeg har mange ganger beskrevet den første gangen jeg opplevde at løsningen på livet lå et stykke nede i flaska. Det tok meg 23 år før jeg innså at jeg fra den konkrete dagen var alkoholiker.

Hvor mange misbrukere, storkonsumenter det finnes i Norge, aner jeg rett og slett ikke. Sirus tall er mellom ca 90 000 til 150 000. Dette er tall som har stått i årtier og skal ikke være gjeldende lenger. Bare med tanke på at alkoholbruken har økt med 40 prosent de siste 20 årene, beviser – ifølge Sirus´ eget totalbruksteori- at tallene minst skal todobles.

Derfor: Til alle dere som spør om akkurat dette; det viktigste for dere er å ta et dønn ærlig oppgjør med deres eget konsum.

 

 

No comments yet.

Legg igjen en kommentar