Noen Pauli ord fra Gnagsåret

Blir du verdsatt for alt arbeidet du har lagt ned i Stiftelsen Klar, gatemagasinet og alkohol-, rusproblematikk gjennom 20 år? Dette spørsmålet fikk jeg av to gode venner i Oslo, Inge og Bernt. Begge arbeider, eller har arbeidet innenfor samme feltet.

Mitt svar var noenlunde slik: Hvis dere tenker på offentlig heder og ære som belønning, så har jeg ikke det. Jeg er vel ikke typen til å bli foreslått til noen pris. Til det er jeg for svær i kjeften, for tydelig og direkte. Når det er sagt, mottar jeg daglig belønning for det jeg gjør ved å se oppturer på

Boligblokker med 20 tunge rusavhengige i boligfelt, tett skjermet av gjerder. Dette skaper narkoreir, kriminalitet og vold. Og det lenker beboerne i situasjonen

Boligblokker med 20 tunge rusavhengige i boligfelt, tett skjermet av gjerder. Dette skaper narkoreir, kriminalitet og vold. Og det lenker beboerne i situasjonen

mennesker som har ligget langt nede i mange år komme seg opp i knestående. Oppgitte får bedre rusmestring, noen blir rusfrie og kommer seg inn i A4-flokken både når det gjelder bolig og jobb. Jeg kan for øvrig vanskelig tenke meg bedre belønning for det jeg gjør enn nettopp dette.

Hva kan vel glede et menneske mer enn å se at et annet menneske har fått et bedre liv med utgangspunkt i den hjelpen man selv gir? Det ligger mye positiv egoisme i å være hjelpearbeider:

Jeg får bekreftet min egen verdi ved å se andres vekst og glede. Jeg får bevis på at jeg betyr noe. Det er belønning verdt mer en mange Kongens fortjenestemedaljer i gull.

Nå er dette sagt: Så nå vet alle dere som leser dette at offentlig heder og ære absolutt ikke er noen som helst slags drivkraft for det jeg driver med!

Så tilbake til sværkjeften min: Da jeg skulle etablere gatemagasinkonseptet i Kristiansand, hadde jeg 480,- kroner på stiftelsens konto. Jeg søkte kommunen om 50 000 kroner i akutt næringsstøtte. Ved andre gangs søknad fikk jeg full støtte fra alle partiene i helse- og sosialkomiteen, med unntak fra ett, FrP. De mente det ville være feil av kommunen å gå inn og ”støtte en person med et slikt syn på alkohol”.

En blir ikke heiet på for å ville redusere tilgang på rusmiddelet alkohol.

Kan du skjønne at en så fin bil skal brukes til å jobbe lavterskel  i rusmiljøets tjeneste?

Kan du skjønne at en så fin bil skal brukes til å jobbe lavterskel i rusmiljøets tjeneste?

En politiker fra Pensjonstpartiet kom med følgende kommentar etter at vi hadde kjøpt inn en ny varebil til frakt av blader og folk: – Hva sier byens befolkning om at du som jobber med slike folk kjører rundt i en sÃ¥ fin bil? Jeg trodde først det var spøk, men det var det ikke. Disse to uttalelsene forteller om hvor vanskelig det er Ã¥ oppnÃ¥ respekt for Ã¥ jobbe med lavterskelarbeid.

Og det er med dette jeg mener at ”jeg ikke er en person som blir nominert til priser”. Dette er noe jeg for lengst har innsett og akseptert. Jeg har dermed absolutt ingen hensikt om å forsøke å tilpasse meg, mitt uttrykk, min tydelighet, for å endre dette.

Jeg har helt tydelig fått beskjed fra administrasjonen i helse- og sosialetaten at de ikke liker min innblanding når det gjelder boliger til denne gruppen. Jeg har i minst åtte år vært klar på at antall boenheter i rusleirene skaper gettoer, kriminalitet, svingdørsproblematikk og lenker fast folk som sliter til livssituasjonen de er i.

Jeg har gjentatte ganger kommet med forslag til løsninger – som alle, både frivillige organisasjoner og kommunalt ansatte, er enig med meg i når de snakker på tomannshånd med meg. Selv blir jeg ”straffet” med å ikke bli tatt med i høringsinstanser.

Den eneste prisen denne gjengen har gitt meg, er tilnavnet ”Gnagsår”. Jeg tar det som en hedersbetegnelse.

Kristiansand kommune kom senere med et tilbud om å støtte gatemagasinet klar årlig med 300 000 indeksregulerte kroner. Per i 2015 ble det 360 000 kroner. Jeg anser dette for en bekreftelse på at de finner tiltaket, jobben jeg gjør, verdifullt.

Dette er penger som har hjulpet oss med driften, samtidig har kommunen fått minst det tidobbelte igjen i sparte penger. Jeg tenker da på bedre helse for brukerne. De bruker offentlige tjenester mye mindre, får bedre rusmestrings osv.

Bare de fem brukerne jeg vet om som har kommet seg ut av rus ved hjelp av gatemagasinjobben, har spart samfunnet for millioner. Tar vi utgangspunkt i en svensk undersøkelse over hvor mye tunge rusavhengige koster samfunnet, 11 millioner kroner årlig, får vi store besparelser allerede der. I tillegg kommer alle med bedre rusmestring, mindre bruk av kommunale tjenester.

Dette er informasjon kommune burde ha kommet med. For det har beregningsmodeller og tall, men både administrasjonen og politikerne er for opptatte med å se de årlige budsjettene til å beregne langtidsvirkningene av tiltak for vanskeligstilte.

Glamour og medaljer kan kommunen ha for seg selv, men jeg forventer respekt, ikke drittpakker fra folk som er uenige med meg i mitt syn på rusmidler, på hvordan en bosetter mennesker.

Neste gang dere omtaler meg som Gnagsåret, så gjør det med respekt i stemmen. Jeg får vite om nesten hver promp dere slipper og hver gang kallenavnet blir brukt.

Og husk: Jeg kommer til å være gnagsår innenfor dette feltet resten av mitt liv, eller inntil dere bygger hjem, ikke leirer, til den gruppen jeg jobber for.

No comments yet.

Legg igjen en kommentar