Om åndelige opplevelser

Trosdebatten: Tro og tvil rammer de fleste, men også de fleste ikketroende opplever iblant noe som er større enn dem selv.

Jeg opplever i bland Åndelige opplevelser i hverdagen. Noe som setter i gang følelser jeg ikke kan forklare. For meg er dette guddommelig

Jeg opplever i bland Åndelige opplevelser i hverdagen. Noe som setter i gang følelser jeg ikke kan forklare. For meg er dette guddommelig

Selv i mine mest ateistiske livssynsperioder har jeg opplevd øyeblikk som minner om guddommelig storhet. Naturopplevelser, møte med mennesker, erkjennelser som har overmannet meg av følelser. Jeg har aldri forstått hvorfor enkelte ting gjør slik overveldende inntrykk, men jeg erkjenner at de er der, og at de dukker opp som ånden i flasken når jeg minst aner det, slik det var for noen dager siden:

Klokken var 21 på kvelden, telefonen ringte og en stemme som tilhørte en eldre kvinne spurte: Er du Oddmund Harsvik?

Ja, svarte jeg, litt tilbakeholdende i stemmen fordi jeg ble forstyrret i nyhetssendingene,.

РJeg er blitt fortalt at du er s̴ god ̴ snakke med om rusproblemer. Har du tid en stund?

Det har jeg, svarte jeg, mildere i stemmen nå som jeg hørte hva det gjaldt enn da jeg mottok telefonsamtalen.

I mer enn en time fortalte hun om sin voksne sønn. En mann som aldri hadde blitt selvstending. Han hadde til tider gode jobber, men drakk seg fra den ene etter den andre. Han hadde flere samlivsbrudd. De siste årene hadde han tappet bankkontoen til moren flere ganger. Hun fortalte om hvor snill han var til tider, om hvor full av følelser han var, men også om kulden som strømmet fra ham når livet ble for stort for ham. Hun fortalte om sin egen sorg rundt alt dette, om hvor vanskelig det var å se sin egen sønn til tider opptre som en psykopat, men samtidig vite hvordan han slet med rusen.

Jeg kom kanskje med tre setninger i løpet av samtalen, og da jeg hørte på henne at hun hadde fått ut det meste, beklaget jeg at det var lite jeg hadde å bidra med utover det jeg hadde kommentert. Da svarte hun:

Du har gitt meg akkurat det jeg trengte; et øre som forstår.

Jeg kjente jeg fikk gåsehud over hele kroppen, fordi jeg under samtalen følte meg maktesløs over denne damens problemer. Men hun ba altså ikke om mine råd. Kun mitt øre.

Les også: En himmel full av farger, en himmel fullt av alt

De sterkeste følelsene kom imidlertid ikke før jeg kom inn i sengen: Hele samtalen kom til meg ord for ord, og jeg følte meg så utrolig rik som ble utvalgt, som fikk tillit til å skulle være denne kvinnens sjelesørger. Jeg svulmet og rant over av takknemlighet. Ingen kran kunne ha stanset strømmen at tårer som bare rant og været puten.

Jeg tror de aller fleste av dere som er godt voksne, i løpet av livet har kjent på tilsvarende. For meg handler ikke dette om troen på Bibelen, Koranen eller andre Bøker, men om troen på en større Kraft, Gud, som gir meg åndelig veiledning. Og siden jeg tror at det bare finnes en slik Kraft, Gud, så er det Den samme som kristne, muslimer og andre religioner tror på. Gud er Gud, men vår opplevelse av ham har ulikt utgangspunkt.

3 Responses to "Om åndelige opplevelser"

  1. En utrolig fin betraktning og du traff spikeren rett pÃ¥ hodet. Et lyttende øre er sÃ¥ utrolig viktig. Flott skrevet Oddmund. 🙂

  2. Takk for tilbakemelding, Halvard

Legg igjen en kommentar