Hva er et godt liv?

Å ha et godt liv er ingen forutsetning for at en rusmisbruker skal klare å leve uten rusmidler, men å være edru er en forutsetning for at en rusmisbruker skal få et godt liv.

For noen dager siden traff jeg en alkoholikerkollega i Markens, og ble stående og snakke om livet, om hvordan det var og hvordan det er nå. Vi ble noe uenige om hva som skal til for at en alkoholiker skal leve edru. Jeg vil gjerne utdype dette, for jeg mener det er et viktig tema.

Da jeg kom ut etter en fem uker lang behandling for min alkoholisme, hadde jeg pådratt med en kraftig prolaps i ryggen. Noe som ikke er uvanlig for rusavhengige som gjennomgår store abstinenser. På grunn av kramper og anspenthet kommer ryggen i feilstilling og prolaps oppstår.

Etter flere måneder hvor jeg sov på gulvet på grunn av smerter, jeg tygget paralgin forte i slike mengder at jeg uten tvil hadde blitt godkjent for Lar-behandling hvis det hadde fantas, uten at pillene verken gav meg økt endorfin-produksjon (les rus) eller var smertedempende. Da jeg endelig ble tatt på alvor, ble jeg hasteoperert

Kaoset i livet vil fortsette å være der hvis vi ikke rydder bort det som skaper kaos, og svært ofte skaper misbruk av rusmidler kaotiske tilstander i livene vår.

Kaoset i livet vil fortsette å være der hvis vi ikke rydder bort det som skaper kaos, og svært ofte skaper misbruk av rusmidler kaotiske tilstander i livene vår.operert. Etter operasjonen fikk jeg lungeinfeksjon med feber opp i mot 42 over flere dager. Jeg overlevde, ble utskrevet, men smertene var av slik at jeg slett ikke hadde det godt.

Bare et par dager etter at jeg ble skrevet ut, ble min ni år yngre bror innlagt ble blodpropp. Senere viste det seg at han hadde testikkelkreft med spredning til lunger, lymfer og skjelett. Han fikk dødsdommen og ga den videre til oss. Livet mitt raste sammen.

Like før han døde, 34 år gamme, måtte vi bryte oss inn til min lillesøster, fordi vi ante at noe var galt. Det viste seg at hun lå med svulst på hjernen, helikopter kom og fløy henne til Oslo. Etter mange uker fikk vi vite at svulsten var godartet og hun ville overleve.

Noen måneder etter at vi fikk den gode nyheten om at lillesøster skulle overleve, falt min far død om på gaten, 70 år gammel. Fire måneder deretter ble min datter levende begravd av brøytebilen i en snøhule de hadde laget seg. Som et under kom hun levende fra dette.

Livet mitt var ikke godt disse første tre-fire årene etter at jeg sluttet å drikke. Heldigvis trodde jeg ikke på tesen om at man må ha et godt liv for å kunne leve edru. Jeg visste bare med meg selv at livet, slik det var, ville bli verre hvis jeg drakk.

Etter at sorgen over å ha mistet og frykten for å miste var blitt mindre, ble livet mitt godt. I syv år var det faktisk storartet. Jeg bygde opp mitt forhold til familien, venner og jobb. Men så gikk det galt igjen. Min storebror fikk kreft, og døde etter et års kamp, 50 år gammel. Et jobbprosjekt jeg hadde satt i gang gikk dukken, og jeg mistet alle verdier jeg hadde samlet opp, bil, hus og jobb. I tillegg til dette, eller kanskje som en del av dette, ble vårt samliv oppløst. Noen måneder senere døde min mor, 70 år gammel av hjerteinfarkt under en operasjon i en halspulsåre.

Livet mitt var langt fra godt nå heller, men også nå erkjente jeg at det ville bli tusen ganger verre hvis jeg begynte å drikke. Jeg gjentar ofte til nytørre, eller de som ruser seg og trenger motivasjon for å la seg behandle for sitt rusproblem:

Selv mine verste stunder som rusfri er mange ganger bedre enn mine beste stunder som rusa.

For mange år siden hadde jeg kontorer i Skippergata, bare et par kvartaler fra sosialkontoret. Ofte stakk det innom begeistrede nytørre som var på vei til sosialetaten for å få hjelp til å kjøpe møbler til stedet de hadde funnet å bo, eller bankgarantier og hjelp til å få slettet gjeld. Ofte kom de rasende tilbake fordi de hadde fått avslag:

– NÃ¥ skal de fÃ¥ se hva deres manglende vilje til Ã¥ hjelpe har ført til, for nÃ¥ ramler jeg pÃ¥ kjøret igjen.

Ofte måtte jeg roe dem ned med at saksbehandleren ikke ville få vondt av at de ramla utpå igjen. Det var kun de selv som ville få det ille. Jeg fortalte dem hva en venn sa til meg den gang jeg slet med livet, de fire første årene, på grunn av sykdom og død i familien:

Dagen etter at min datter ble funnet igjen, gikk jeg rundt å gågata og ramset opp alt livet hadde pålagt meg av lidelser disse fire årene etter at jeg sluttet å drikke. Jeg fikk sympati hos svært mange, unntatt hos Rolf, en alkoholiker som hadde vært tørr i syv år:

РHusk at det er forskjell p̴ sorg og selvmedlidenhet, Oddmund.

Og disse ordene vil jeg gjenta til alle som tror at hvis livet ikke er godt, så er det unnskyldning til å ruse seg igjen. Livet og døden ligger oftest utenfor vår påvirkning. Vi kan velge hvordan vi forholder oss til smerten, men vi kan ikke unngå den. Å flykte bort ved hjelp av rusmidler, er aldri løsningen. Da kommer vi oss aldri igjennom de tunge stundene, men synker bare lenger og lenger ned.

Det er ved å være tilstede i livet, vi er i stand til å rydde opp i kaoset, både det utenfor oss og det på innsiden.

Tilstedeværelse er en forutsetning for å ha det bra. Å ha det bra er ikke en fortsetning for å være tilstede.

No comments yet.

Legg igjen en kommentar