Spre rusboligene

Boforholdene for mennesker med rusproblematikk og psykiatri har bedret seg siden jeg grep fatt i den for 15-16 år siden. Men det er langt igjen før vi kan kalle boligene verdige. Ikke fordi de er rønner, men fordi det er bygget som gettoer.

Jeg sitter og blar gjennom gamle kronikker og reportasjer jeg skrev og la ut på en av mine første nettsider. Blant annet en sak fra 2002, hvor daværende leder av Resurssenteret i Kristiansand (RISK), Tobbi Kvaale, nå nestleder i ARA (Avdeling rus og avhengighet), etterlyste bolighus for rusavhengige.

Sakset fra et av de første nettsidene jeg la ut saker om rusproblematikk på

Sakset fra et av de første nettsidene jeg la ut saker om rusproblematikk på

Hun forteller at dette har vært en kjepphest for henne i lang tid , og at hun nylig var i Sverige og kikket på hvordan de hadde løst problemet, og hvordan hun så for seg at vi her hjemme løste problemet:

– Vi kan eksempelvis fÃ¥ en tomt i et nybyggerfelt. Der vi enten blir det første bygget som blir reist, eller det siste. De som fÃ¥r kjennskap til hva boligen skal brukes til, kan jo bare velge Ã¥ ikke flytte dit hvis det plager dem, uttalte Tobbi Kvaale i 2002.

Hun forteller lattermild historien fra Sverige da en av de som jobbet med rus skulle vise de besøkende kollegene fra Norge husene som ble brukt som omsorgsboliger for rusavhengige, oppdaget han at ett av dem var hans nærmeste naboer og hadde vært det i lang tid.

Samtidig leser jeg om, den gang 20 år gamle, ”Linda” som tok kontakt med meg da hun måtte be Sentrum sosialkontor om akutthjelp til å finne bolig, fordi hun ikke hadde noe sted til seg og sin 11 måneder gamble baby. Etter en lang samtale med sosialkuratoren, klarte de å finne en løsning slik at Linda slapp å gå på gaten den natten. Også denne saken er fra 2002.

Boligsituasjonen for mennesker med psykiatri, rusproblematikk og andre akutt vanskeligstilte, er i dag bedre enn den var. Tobbi Kvaale er blitt bønnhørt med å få bolighus til rusavhengige hvor de kan bo under tilsyn av helse og omsorgspersonell. Problemet er bare at de ikke har fulgt det svenske konseptet: Et hus midt blant andre bolighus, med tre-fire beboere og noen til å se etter. De har bygd gettoer med 20, ja over 30 beboere har det vært på det verste.

Ruspresset fra beboerne i lavterskelboligen og over til boligen til de med bedre rusmestring, smitter negativt

Ruspresset fra beboerne i lavterskelboligen og over til boligen til de med bedre rusmestring, smitter negativt å holde seg rusfri. Det kom folk på døra med både piller og hjembrent, og det var bråk og rabalder ute på fellesarealet til de to bygningene. Politiet er der jevnlig.

PÃ¥ Grim bor det, sist jeg fikk tall, 22 beboere, fordelt i to boligkompleks, innegjerdet fra omgivelsene. I det ene komplekset er det ment at de tyngre brukerne skal bo og i de andre de med mer botrening og rusmestring.

Et eksempel på hvordan det funker, er Klar-selgeren som kom fra ni måneders rusbehandling. Han fikk husrom i bygget som er ment til de som har kommet et stykke på vei. Men som han sier:

– Det var jo nesten umulig Ã¥ holde seg rusfri. Det kom folk pÃ¥ døra med bÃ¥de piller og hjembrent, og det var brÃ¥k og rabalder ute pÃ¥ fellesarealet til de to bygningene. Politiet er der jevnlig.

Klar-selgeren klarte likevel å holde seg helt rusfri i tre år, men så sprakk han. Eller han revnet. Et par ganger måtte han akuttinnlegges med alkoholforgiftning. Han bor fremdeles i denne gettoen av et rusreir.

Jeg har flere ganger forsøkt Ã¥ fÃ¥ kommunen til Ã¥ splitte opp de store boligkompleksene, det være seg akuttboliger eller varige boliger – lik Grim og Topdalsveien. Flere av de ansatte i boligene støtter meg i den tankerekken jeg legger frem. Det samme gjør de aller fleste som jobber innen frivilligheten pÃ¥ dette omrÃ¥det. Dessverre er det slik at kun et par av dem vÃ¥ge gjøre det Ã¥penlyst

Boligene i Topdalsveien foreslår jeg blir regulert til sykehjem for eldre rusavhengige. Problematikken rundt eldre med rusproblemer er voksende, og vi vil uansett trenge sykehjemsplasser, tilpasset denne gruppen

Beboere som er friske, bør plasseres i differensierte kommunale boliger. Å bygge ordinære hus i nyregulerte utbyggingsområder, Slik Tobbi Kvaale forslo, er en glimrende måte å gjøre det på. Boligene på Grim deles opp. Der kan fortsatt være fem-seks av de tyngste som krever heldøgnstilsyn

Byrådet i Oslo har kjøpt opp en bygård på Oslos beste vestkant for å spre ulike grupper over hele byen. Dette synes jeg er svært fornuftig. Som sjømann så jeg ofte i både rike og fattige land, elendigheten i havnekvarterene kontra palassene langs åsiden. Vi er i ferd med å bygge oss inne i gettoer i Kristiansand også, lik de verste i Kingston, Jamaica og San Salvadore, El Salvadore.

Det å bygge Gettoer hvor de rikeste og nestrikeste isolerer seg kontra en ordinær middelklasse og de absolutt nederst ved bordet, hører ikke et langtkommet demokrati til.

Etabler kommunale boliger og kontaktpunkter hvor beboerne kan møte støttekontakter og hjelpere i nærheten. Jeg finner det langt fra urimelig at noen av rusboligene etableres på Høyvold Brygge, i leiligheter på Tangen, eneboliger på Gimlekollen og Flekkerøya.

For å få til dette, kreves det enkle tiltak. Jeg har tidligere forslått en del av dem. Men jeg stiller meg disponibel til å komme med mer utfyllende, konkrete forslag.

Enkelte kommunale ledere har nÃ¥ erkjent at det jeg advarte mot, er reelt. Men sier: – Dette er det vu har nÃ¥, og da fÃ¥r vi bare gjøre det beste ut av det.

Det er ikke så enkelt. Kommunen har kasta bort store penger og menneskelig velferd på å ikke bygge mer spredd fra begynnelsen. Derfor kreves det en skikkelig kommunal selvransakelse.

 

No comments yet.

Legg igjen en kommentar