Foreldres fyll ødelegger barnas liv

Jeg fikk besøk av en ung mann i dag, som kunne fortelle om oppveksten i et hjem som minnet meg om mine egne barne- og ungdomsår.

Den unge mannen var 17 år, og han hadde ennå sluppet å bli straffet så hardt som det jeg hadde blitt: Han tok valget om å bli avholds, fremfor å søke løsningen på livet i flaska, slik jeg gjorde. Men historien hans var ganske lik min egen oppvekst.

  • Jeg har verdens snilleste foreldre når de er edru. Men når de drikker blir det alltid krangel. Og drikke gjør de stadig oftere. Noen ganger våkner jeg av den høylytte krangelen. Andre gang, når jeg vet at nå skal de feste, så ligger jeg anspent våken og bare venter på at de skal sette i gang.
  • Pappa har drukket så lenge jeg kan huske. Mamma var så og si avholds i mine tidligere barndomsår. Men de siste seks årene har også hun begynt å drikke. Hun tenkte at hun skulle hjelpe han, slik at han ikke fikk i seg for mye. Men nå tror jeg hun er like hekta som det pappa er.

Jeg fortalte ham litt om min barndom. Og at til tross for at min mor aldri smakte en dråpe så lenge hun var gift med min far, så var hun like høylytt som min far hver gang de kranglet. Hun mistet besinnelsen av frustrasjonen over min fars fyll. Og jeg er sikker på at hun ikke hadde brølt mer om hun også var full.

Ungdommen nikka gjenkjennende. Han fortalte at han hadde tatt opp problemet med foreldrene, og hadde sagt til dem at han ville gå på Nav og søke penger, slik at han kunne flytte på hybel og fullføre videregående. Som det var nå, klarte han ikke konsentrere seg om lekser. Han gikk hele tiden og venta på at bråket skulle begynne igjen.

Moren forsikret ham om at nå skulle de slutte. Han skulle slippe å høre dem krangle mer. – Det løftet holdt hun i tre dager, til fredagen kom. Så var det på àn igjen.

På søndags formiddag, hadde han igjen snakket med moren. Fortalt at han ikke orka mer. Hun hadde igjen forsikret at det skulle bli bra, men han trodde ikke på henne. Jeg hadde sjelden følt meg så rådløs som da han spurte meg direkte: – Kan jeg stole på det mamma sier? Mamma er redd for hva folkene på Nav skal gjøre, om de tar kontakt med barnevernet siden jeg ikke er myndig.

Etter en stund tenkepause, ga jeg ham dette svaret: «Du skal huske at det ikke er din skyld at foreldrene din krangler. Det er heller ikke ditt ansvar å få dem til å slutte. Men du må tenke over om du vil få det bedre av å flytte ut. Tankene dine vil jo være hos foreldrene dine selv om du flytter, og kanskje vil de holde deg våken. Men jeg tror det kan komme noe godt ut av om du går på Nav og snakker med en saksbehandler».

Det er dessverre alt for mange som vokser opp i slike hjem. Dere som er foreldre til både ungdommer og små barn. Vit at dere setter varige sport hos barna deres, fordi dere skal «kose dere» en fredag og lørdags kveld. Dere regner dere for å ha full kontroll. Men det har dere ikke så lenge dere ikke klarer å sette barna foran innholdet i flaska.

Denne ungdommen er satt i et utrolig vanskelig dilemma på grunn av foreldrenes drikking.  Om det var hans mot eller hans fortvilelse som gjorde at han ikke så annen råd enn å gå inn til en vilt fremmed mann for å kunne ha noen å betro seg til, vet jeg ikke. Kanskje var det begge deler. Selv sier han at jeg ikke var helt fremmed for han. Han følte han kjente meg gjennom kronikker og leserinnlegg i avisen og på nettet.

 

VBA – Voksne Barn av Alkoholikere

Hva er voksen barn problematikk?
Med voksen barn problematikk menes at en har vokst opp i et hjem der en som barn ikke fikk sine grunnleggende følesesmessig behov møtt. Dette kan skyldes foreldrenes manglende evne til å være følelsesmessig tilstede og bekrefte sine barn. Dette benevnes ofte på fagspråket som tilknytningsproblematikk – og for mange kan dette skape vanskeligheter senere i livet.

Personer med Voksne barn problematikk har ofte noen av eller alle disse karaktertrekkene:
Voksne barn gjetter seg til hva som er normalt.
Voksne barn har problemer med å gjennomføre en oppgave fra begynnelse til slutt.
Voksne barn lyver når det er like enkelt å snakke sant.
Voksne barn er nådeløse i sin selvkritikk.
Voksne barn finner det vanskelig å more seg.
Voksne barn tar seg selv svært alvorlig.
Voksne barn har ofte problem med intime forhold.
Voksne barn overreagerer på forandringer de ikke har kontroll over.
Voksne barn søker hele tiden ros og bekreftelser.
Voksne barn føler seg annerledes enn andre mennesker.
Voksne barn er enten enormt ansvarsløse eller enormt ansvarsfulle.
Voksne barn er ekstremt lojale, selv når de vet at lojaliteten er ufortjent.
Voksne barn er impulsive. De har en tendens til å låse seg fast i et handlingsmønster uten å tenke alvorlig på alternative væremåter, eller hvilke konsekvenser det kan få. Denne impulsiviteten fører til forvirring, selvforakt og manglende kontroll over omgivelsene. Dessuten bruker de mer energi til å rydde opp i rotet enn de ville ha gjort hvis de først hadde undersøkt alternativene og konsekvensene.

No comments yet.

Legg igjen en kommentar