Hvorfor samle rusavhengige i gettoer?

Hva er bakgrunnen for å bosette aktive rusavhengige i leire? Dette er spørsmålet jeg vil forsøke å få drøfte i dette innlegget.

Joda, jeg har skrevet mange innlegg om bakdelene ved måten Kristiansand og mange andre kommuner velger å ha kontroll på denne utsatte gruppen mennesker. Jeg har gjennom mailer forsøkt å ta det opp med helse- og sosialdirektøren flere ganger. Men får aldri svar! Jeg sendte for noen ca et års tid siden også et brev fra en selger, bosatt på Grim. Hvor han forklarte sin situasjon og problemene med å bo der han bor. Og at han gjerne vil ha en annen kommunal bolig.

Selgeren har ikke fått noen respons fra den kommunale helsedirektøren. Det virker som hun vil tie oss ihjel. Men dette er en for viktig sak til at vi kan godta å ikke få svar.

Historien

Det er prisverdig at kommunen satte i gang tiltak for å kunne følge loven. Men de har oversett alle problemene det medfører for hver enkelt beboer som blir bosatt i slike leirer:

I 2007 fikk daværende kommuneombud i Kristiansand, Kim Gronert, sammen med Gatejuristen i Oslo, klarlagt at det som sto i sosialloven skulle tolkes slik det sto, og ikke slik hver enkelt kommune tolket loven om rett til midlertidig bolig. Selv hadde jeg, via Gatemagasinet Klar, fått penger fra Husbanken til å registrere bostedsløse og informere dem om deres rettigheter. Dette gikk såpass hardt for seg, at et par ansatte fra boligkontoret måtte omplasseres. 

Kim Gronert betydde veldig mye for at bostedsløse skulle slippe å stå i kø utenfor Natthjemmet til Kirkens Bymisjon i håp om å få plass for natten. Kommunen satte i gang med leie av campingplasser og endte til slutt med leiren i Ægirsvei. Den ble etterhvert erstattet med mer moderne boliger, 18 enheter i Topdalsveien, til 70 millioner kroner. Dette til tross for at Klar den gang advarte mot å etablere en slik getto.

Tak over hodet

  • Dette er ikke et sted jeg kan kalle et hjem, men et tak over hodet. Jeg kan ikke invitere barna mine eller øvrig familie hit, selv om leilgheten er fin nok, forklarte en av beboerne. 

Et sted de kan kalle hjem, et sted hvor de kan låse seg inn og være i fred, er selve fundamentet for at folk skal ha noenlunde psykisk helse.

Mange ønsker seg hjelp til å komme ut av rushelvete, men bli halt tilbake av andre beboere, som føler at de blir stående igjen som forlatt. Noen har vært til avgiftning, men klarer ikke å stå imot presset fra en massiv påvirkning til å kjøpe fra langerne. De blir vekket midt på natten med spørsmål om de trenger noe å sove på?

En løsning

«Housing First» er en boligmodell som fungerer fint, blant annet i Mandal. Ifølge Husbanken blir det også billigere for kommunene å drifte etter denne modellen. Og som en av brukerne fortalte i et intervju med Klar: 

«Jeg raserte alle leiligheter jeg ble tildelt i leiren. Etter at jeg fikk leilighet etter «Housing first», så jeg på boligen som min egen. Nå har jeg vært rusfri i to år, og sammen med min samboer har jeg kjøpt meg egen leilighet».

Det er på tide at de større byene tar etter og innfører denne modellen. Både boligene i Topdalsveien og på Grim kan brukes til eldreinstitusjon for de mange eldre, aktive rusavhengige som det etterhvert er blitt. Dette skal jeg komme tilbake til. 

No comments yet.

Legg igjen en kommentar