Hva er verst: Alkohol eller narkotika?

Alle typer rusmidler som reduserer vår vurderingsevne, vår empati, er direkte samfunnsskadelig. Noen av oss til å utføre handlinger vi ellers ikke ville ha gjort. Enkelte dreper familie, venner, og enda flere ødelegger oppvekstkårene til barna sine. 

For mer enn 25 år siden beskyldte jeg media og myndighetene å føre en rusmiddelpolitikk ved å bruke narkotika som «den gode fiende» for å bagatellisere de skadevirkningene alkohol har på samfunnet, og jeg møtte massiv motstand. De siste 15-årene har jeg av narkotikaliberalistene blitt stemplet som moralist i debatten fordi jeg har gitt tydelige signaler om at jeg er motstander av legalisering av narkotika.

Flere av liberalisten har spurt meg hvorfor jeg ikke heller går inn for å stramme inn på alkoholpolitikken og heller gi folk valgfrihet til å velge hvilket rusmiddel de vil bruke? De bruker mine argumenter om at det dør 1000 flere av overdoser alkohol enn det gjør av overdoser narkotika årlig. Og de spør: Det betyr jo at alkohol er mye mer skadelig enn narkotika? Noe jeg på det det sterkeste benekter.

«Nå bruker dere motsatt strategi enn hva jeg gjorde mot media og myndighetene den gang: Grunnen til at flere dør av alkoholbruk, er at mange flere bruker det, nettopp fordi det er en lovlig vare. Det er sosialt akseptert både av politikere, arbeidsgivere og foreldre, som nærmest vil «lære barna sine å drikke alkohol». Jeg er imidlertid helt sikker på at hadde alkohol først kommet på banen de siste 30 årene, hadde det vært like forbudt som narkotika. Derfor er ikke å legalisere nye typer rusmidler løsningen».

Dette er en argumentasjon jeg har brukt over flere år, og jeg står ved den fremdeles. Ikke på grunn av moralisme, men på grunn av mine og andres erfaringer med alkohol og ulike typer narkotika. Det er begrunnet ut fra et folkehelsepolitisk synspunkt.  

Liberalistenes argumentasjon om at de blir kvitt kriminalitet, bedre kontroll med unges bruk, all skadelig bruk ved å lage et statlig narkotikapol, ala Vinmonopolet. Dette argumenterer jeg sterkt imot ved å bruke erfaringene fra alkohol:

Alkoholsmugling over grensen eksisterer og vil eksistere så lenge staten setter kostnader ut fra et «å-begrense-bruken-nivå». Smuglere vil dumpe prisen på alle typer narko, og tilgangen til de yngre foregår allerede. Det finnes i dag både «narko-taxi og alkoholtaxi», som bringer rusmidlene hjem til de unge som bestiller via nettet.

Så er jeg selvfølgelig for avkriminalisering for bruk av narkotika. Avhengighet er en sykdom og må dømmes deretter. Problemet er imidlertid at det allerede nå er stor venteliste på behandlingsplasser. Og skal de avhengige kunne «dømmes» til behandling, så vil det gå på bekostning av de som er motiverte og har stått på venteliste en tid.

Utvalget for Rusreformen krever at tidligere straffereaksjoner for overtredelse av legemiddelloven blir gitt tilbakevirkende kraft. Altså at det ikke skal stå på rullebladet. Spørsmålet blir da hvordan de skal forklare tidligere dommer som går på rusadferd, så lenge de ikke kan vise til vedkommendes rusavhengighet?

Jeg tenker at vi skal anse alle typer rusmidler som samfunnsskadelige – gjennom at det reduserer enkeltbrukernes vurderingsevne. Og de påvirker sine barn et dårlig oppvekstmiljø.

Jeg forventer at jeg får kritikk for denne kronikken, og at jeg ikke tar hensyn til at storparten av brukerne aldri gjør noe straffbart eller påfører sine barn skader. Vel: Jeg håper de fleste ser at det er misbrukerne, de avhengige jeg her sikter til. Men uavhengig av dette; vet alle kritikeren at de absolutt ikke kommer til å skade noen? 

No comments yet.

Legg igjen en kommentar