Alkoholen flytter grenser         

”Mann knivstukket i ansiktet”, ”17-åring banket opp”. Dette er noen av avisoppslagene om fyllevold. I tillegg viser politiloggene fyllekjøring og gatebråk. Den aller sterkeste denne helgen skjedde på mitt fødested Fosnavåg, der min nærmeste nabo gjennom oppveksten tok sitt eget liv etter å ha forskanset seg i hjemmet i over ett døgn, bevæpnet med skuddvåpen. Det er tilfeldigheter som avgjør for hvem som rammes av eget eller andres alkoholbruk.

 Av ODDMUND HARSVIK

Det var syv år mellom ham og meg da vi vokste opp. Det betyr at jeg ikke kjente ham annet enn som venn av mine yngre søsken. En stille rolig og normal gutt, fra et normalt arbeiderhjem.

Folk jeg har snakket med forteller at han likte å feste, og at humøret kunne være skiftende i beruset tilstand. Han ble langt fra sett på som avhengig av lokalbefolkningen, men en som drakk litt mer enn gjennomsnittet.

Jeg skal her ikke spekulere i hvilke aktuelle situasjoner som fikk ham og andre utøvere av vold til å handle som de gjorde der og da. Bare slå fast at alkoholen demper våre indre grenser for hva vi normal kan og ikke kan gjøre.

Min påstand er at det er tilfeldig om alkohol gjør oss til voldsofre eller til utøvere. Om de gjør oss til drapsmenn/kvinner eller om det er vi som bli liggende igjen. Bare et lite overmodig puff, overmot skapt av alkoholrusen, kan gjøre at et menneske vi skyver unna detter og slår hodet i asfalten. Bare tilfeldigheter avgjør om vi i irrasjonell rus velger å kjøre bil og påfører andre skade med døden til følge.

Jeg avslutter min bok, ”Når bunnen blir håpet – eller døden”, med at  jeg med ”sikkerhet kan fastslå at det ikke kun 10 prosent av befolkningen som lider av problemdrikking. Men 10 prosent som ikke gjør det”. Jeg tar her utgangspunkt i at et drikkeproblem er synonymt med om en persons drikking skaper problem for vedkommende eller andre. Eksempelvis om han/hun skofter jobben en mandag iblant på grunn av fyllesyke, eller om en bryter løfter til barna av samme grunn.

Dette, og uttalelser i andre sammenhenger om at alkoholbruk er et langt større samfunnsproblem enn det vi antar. Jeg henviser til Verdens helseorganisasjon tall for å dokumentere dette, om at 10 prosent av befolkningen har et akutt alkoholproblem. Det har fått enkelte til å beskylde meg for å normalisere alkoholbruk slik at ungdommen tror det er unormalt å ikke bruke.

Jeg motgår disse beskyldningene på det sterkeste!

Det er et faktum at en ikke trenger være alkoholiker for å ha det vi påstår er en a-typisk reaksjon på alkohol. Svært ofte er tvert imot alkoholikere mindre voldelige enn ”normal-drikkerne". Under en forelesning på videreutdanningen innen rusfeltet - ved Høyskolen i Haugesund for et par uker siden, kom jeg med et eksempel der jeg viste en norsk ungdoms fylleatferd som a-typisk. Studentene protesterte imidlertid og kalte denne atferden typisk fylleatferd.

Det er slepphendt utdeling av skjenkeløyver, det å kalle alkohol for nytelsesmiddel, det å hevde offentlig i media at det er normalt å bruke alkohol til å feire gledelige hendelser, det å hevde at negativ atferd kun utøves av små grupper, det å holde de reelle tallene om skadevirkningen nede med vilje for ikke å normalisere, som fører til normalforståelsen av å bruke alkohol blant de unge.

”Jeg heter NN, er 15 år og alkoholiker. Jeg står på venteliste for behandling ved Xup, der skal jeg få hjelp sammen med andre på min alder. Min far er også alkoholiker. Jeg treffer han noen ganger i byen. Det gjør vondt, for han er jo pappaen min”.  Dette skriver en 15 år gammel, for meg helt ukjent jente fra midt-Norge til meg i en e-post. Hun er ett av de mange ofrene for ”stikk-hodet-i-sanden-argumentasjonen” som mange innefor rusfeltets organisasjoner har utøvet de siste årene. Det å ufarliggjøre alkoholbruk så lenge folk bruker det med måte, hva nå enn måte måtte være?

Ingen alkoholikere eller storkonsumenter valgte å bli avhengige. De begynte å drikke "med måte", men underveis, på en vei full av benektinger både fra omgivelsene og dem selv, endte vi opp som slaver, der all valgfrihet var tatt fra oss. Ingen voldsutøvere velger å drikke seg til mot for å drepe, for å slå helsesløs. De indre normalsperrene ble flyttet underveis, ut fra hvordan hun/han opplevde omgivelsenes holdninger til seg selv, der og da.

Min barndoms nabo drakk helt sikkert ikke med det for øye å banke opp kona, forskanse seg med skytevåpen bak lukkede dører for så å ta sitt eget liv. Alt dette skjedde som følge av at han tok det første glasset, det som ut fra normalbegrepene skal skape kos og hygge. Det endte med en tragedie, der en 16 år gammel gutt er blitt farløs og sannsynligvis preget av opplevelsen for livet, og han vil videreføre dette preget til sine barn.

Det er ca 360 000 mennesker med et akutt alkohol i Norge, ikke ca 60 000 – 80 000 slik SIRUS skriver. Det er ikke et snitt på antall drukket mengde som er avgjørende for avhengighet, men hvordan den ène drinken påvirker drikkesuget. Det er minst 300 000 barn som lider av foreldrenes drikking, og enda flere henter signaleffekten fra sine foresatte. Ca to millioner andre nære pårørende sliter sterkt med èn i familiens avhengighet til alkohol.

Det er en forbrytelse å skjule disse tallene med motiv i at det kan føre til at barn og unge tror det er normalt å drikke.

Nesten alle som drikker har opplevd at drikkingen har skapt problemer for dem. Det er helt tilfeldig at disse problemene ikke har ført til store konsekvenser,

Alkohol er ikke et nytelsesmiddel, men en livsfarlig rusgift!

 Harsvik Media

                                                                          Til toppen

Harsvik - Media    Dronningensgt. 22. 4610 Kristiansand