ALKOHOLSERVERING I SVOLVÆR KIRKE

Presten i Svolvær, Gisle Meling, har det siste året lagt for dagen en bemerkelsesverdig iver etter å skaffe bevilling for å skjenke alkohol i sin menighet i forbindelse med påskehøytiden. Dette blir selvsagt belønnet med mange og store medieoppslag som viser hvor godslig og liberal en moderne prest kan være i dagens kirke.

IOGT i Søndre Nordland

At Kirkemøtet i 2001 bestemte at all kirkelig representasjon skulle være alkoholfri synes uviktig for Svolvær-presten. For ham er det trolig viktigere å markere at kirken hans er i pakt med tiden, og alkohol hører jo som kjent med i de fleste anledninger nå. At alkoholservering i forbindelse med et morgen- og formiddagsritual er i strid med de fleste menneskers alkoholvaner virker også uvesentlig for Meling.

Våre alkoholfrie soner blir stadig angrepet og det blir stadig færre av de. De som søker tilflukt fra rusmidler og drikkepress har færre og færre steder å henvende seg til. Kino, teatre, idrettsbaner, kafeer, samlingsplasser og i arbeidslivet - over alt ser vi at alkoholen forsøkes introdusert som en naturlig del av samværet. Nå bidrar presten Gisle Meling til at det samme skjer i kirken, en av de siste skanser vi har mot rusmidlenes stadig større utbredelse.

Om menigheten i Svolvær er et gjennomsnitt av befolkningen for øvrig, er det høyst sannsynlig at de har alkoholskadde i sin egen flokk. Mennesker som selv har eller har hatt et problemforhold eller avhengighetsforhold til rusmidler. Eller som er venner, familie eller slektninger til slike. Mange av dem tør ikke snakke høyt om slike ting, skyld og skam er som kjent tett knyttet til rusproblemer. Mange tusen norske barn opplever daglig hvilken belastning det er å ha en mamma eller pappa som ikke fungerer på grunn av alkoholproblemer. Mener virkelig presten og lederne i menigheten at de oppfører seg solidariske overfor rusofrene ved sin iver for skjenking i kirken?

Å lovprise vinens gunst er både moteriktig og tidsriktig. I tillegg kan Svolvær-presten sikkert løfte fram flere bibelske referanser til vinens herligheter. På Jesu tid fantes imidlertid ikke begreper for alkoholisme, sosial nød, blandingsmisbruk, omsorgssvikt, leversklerose og magekreft. Hvis Jesus hadde materialisert seg i dagens samfunn ville han ganske sikkert gitt kampen mot rusmidlene høyeste prioritet, slik prioriteten også er for mange andre kristne menigheter og forsamlinger og organisasjoner. I rusmidlene ligger kimen til svært mange av de andre problemene vi ser, både for enkeltmennesker og samfunn.

Nå ble det naturligvis ikke noe fyllekalas, denne ottesangen i Svolvær kirke. Men så er det ikke det saken dreier seg om. Det er selve prinsippet som har betydning. Kirken skal være solidarisk overfor rusofrene og kirken skal vise at det er fullt mulig å spre glede uten bruk av alkohol eller andre rusmidler.

Skål på det!