Vi drømmer om morgendagen og lengter etter gårsdagen. Vi går dermed glipp av de verdifulle øyeblikkene vi lever i. Øyeblikk som skal gi oss erfaring til å takle livets opp- og nedturer. Fra vi var ganske små, blir vi innprentet at vi skal søke lykken, Lykken ligger ved enden av regnbuen et sted, og er livets eneste mening, tror vi.

Av Oddmund Harsvik

Men hva er lykke? Er det å finne rikdom, vinne 10 millioner i lotto? Er det å slippe å oppleve å miste noen vi elsker? Eller er det å slippe å føle uro, aldri føle sinne, sorg, mismot eller melankoli? Det er lett å svare ja på alle disse alternativene. Rikdom, harmoni og levestandard blir ofte sett på som ja-opplevelser, mens sorg, frustrasjon, sinne, smerte og økonomisk fattigdom blir sett på som nedverdigende.

For meg er det blitt slik at alle livsopplevelser skaper en helhet. Hva er godt med den definerte lykken, altså ja-opplevelsene, hvis vi aldri har kjent livets lyskespark? Hvordan skal vi kunne føle glede over å eie hvis vi aldri har mistet? Hvordan skal jeg vite hva glede er hvis jeg aldri har følt sorg? Og hvorfor er det å viktig å skulle være konstant lykkelig?

Jeg har et langt liv, over 20 år som aktiv alkoholiker bak meg. I alle disse årene levde jeg i en konstant sorg. Ikke fordi jeg hadde så mye å sørge over, men fordi sorgen (les selvmedlidenheten) var noe jeg lærte meg å mestre. Den kunne jeg ved hjelp av medisinen på flasken få kontroll over, til en viss grad. Følelsen var kjent og jeg klarte å forholde meg til den.

Det var verre med gleden. Den ble ofte for overveldende, kaoset i mitt følelsesliv ble for sterkt til at jeg maktet å være tilstede. Derfor ble det til at jeg druknet også den. Drakk meg såpass inn i promillen at depresjonens trygge favn igjen tok styringen på livet mitt.

Det jeg mener å si, er at følelser ikke skal jaktes på. De skal oppleves. Og den eneste måten å oppleve disse på, er ved å være tilstede i livets små og store øyeblikk. Lykken kan aldri bli å være evig glad. Lykken må ha motpoler, sorg og smerte, som må oppleves. Hvis ikke blir livet følelseløst og flatt.

Jeg har knapt tall på alle jobbene jeg har skiftet, på alle vennene jeg har forkastet, på alle stedene jeg har reist til eller på alle drømmene jeg har drømt i håp om å finne lykken. Jeg har forkastet år av mitt liv, dømt disse som ubrukelige og kun levd i jakten etter den samme lykken som jeg trodde alle andre enn jeg selv hadde funnet.

Nå har jeg innsett at lykke er å ha følt og ha gjennomlevd. Et eksempel på hva tilstedeværelse kan gi: De aller fleste som leser dette har kjørt berg og dalbane og følt den skrekkblandede fryd en slik tur gir. Men det er kun første gangen. Tar vi en tur til vil vi oppleve at det nok er moro, men noe av skrekken er fraværende, og da dempes på en måte noe av opplevelsen. Tredje tur er enda mindre farlig. Og etter noen ganger blir det rett og slett kjedelig. Holder vi på lenge nok blir vi faktisk fysisk syke av opplevelsen.

Slik er det med livets fryktinngytende oppgaver også. Noen av oss har problemer med å takle regninger. Vi greier rett og slett ikke ta en telefon til banken og be om betalingsutsettelse når vi mangle penger. I stedet tar vi oss en pille eller en drink fra norgesglasset slik at vi kan drømme oss til en million kroner. Problemene blir borte uten at vi trenger å gå den umulige veien til kunderådgiveren i banken for kanskje å få avslag på en bønn om utsettelse.

Vi har jo løsningen i enten pille- eller drammeglasset.

Problemet er imidlertid at vi er like blakke, eller enda blakkere dagen deretter også. Og daget derpå og derpå.

Makter vi imidlertid å overvinne den første lammende frykten. Ta den nødvendige telefonen, eller gå de tunge skrittene for å be om hjelp, opplever vi at det slett ikke er noe nederlag. Som regel blir vi møtt med positive holdninger fra de som er satt til å ta seg av slike saker. Og får vi nei, så vet vi med oss selv at vi har gjort vårt for å rydde opp i problemet, og kanskje får vi tips om andre løsninger.

Men det mest givende ved slike erfaringer, er at vi opplever at dette mestrer vi. Vi opplever at vi ikke føler oss mindreverdige, men at det er normalt å utføre slike handlinger. Og dess flere slike oppgaver vi utfører, dess mer funksjonelle blir vi. Vi vil oppleve at tilfredsstillelsen av å mestre livets små og store videreverdigheter, er mer verdt enn 10 millioner kroner i banken.

Ikke for at penger i banken er av det onde. Men de bør være et resultat av vårt liv, ikke en målsetting. Slik er det også med det som vi definerer som lykke. Det gode live kommer som et resultat av å oppleve livets virkelighet slik det er, ikke slik vi ønsker eller drømmer om at det skal være ved hjelp at kunstig stimuli. Livet ligger ikke i bunnen av en et pilleglass, en flaske eller en sprøyte. Men rett under bena våre, der de til en hver tid er.

Lykken er ikke å eie, men å våge å gjennomleve livets øyeblikk. Lykken er ikke å mestre å stå på ski i de vanskeligste løypene, men å våge å se verden med stolthet og ydmykhet i øynene. Lykken ligger ikke i de store seirene, men i opplevelsen av de små øyeblikkene som i sum er blitt våre liv.

Harsvik Media