En ”normaldrikkers” historie Gutten er ca 22 år, og han brøler ut sin frustrasjon og sitt raseri mot kjemper av utkastene. Noen minutter senere henter sykebilen ham, plukker ham et opp fra fortauet som flyter av blod. Hans blod. Hvem er disse unge – som bare tilfeldigheter avgjør om de skal bli ofre eller voldsmenn?

Av ODDMUND HARSVIK

Hvordan det gikk med den unge mannen, aner jeg ikke. Heller ikke hvor han kommer fra eller hva som er hans bakgrunn. Men ut fra teorien om at han er en gjennomsnittsgutt med gjennomsnittsbakgrunn, skal jeg forsøke å lage et bilde over en av alkoholens mange ofre. Altså de som ikke er alkoholikere eller betegnes som rusavhengige. De som rett og slett blir gale av den friheten de føler rusmiddelet gir dem. De som til daglig er fanget av egne og andres forventninger. Som i fylla vil si hvem og hva de er, og som enten selv ender opp i en blodpøl på fortauet eller står over offeret med en bloddryppende kniv i hånden?

”Frode” er den midterste i en søskenflokk på tre. Han kommer godt overens med sine to søstre, noe han forresten gjør med alle. Frode er det man kaller en likandes gutt, en som aldri protesterer eller argumenterer.

- Åh, han har et så godt smil, sier tanter og lærere om ham.

- Og så er han så hjelpsom.

I skoletiden ble Frode sett på som en diplomat som var venner med alle. Han omgikk både mobbere og mobbeofrene. Aldri hadde han glemt skolesaker eller å ha lest leksen.

Frode var altså en perfekt ungdom. Far og mor som jobber i det private næringslivet, er umåtelig stolte av gutten sin.

- En gutt det vil bli noe stort av, mener de.

I løpet av årene i videregående, skjer det forandringer hos Frode. Han begynner å skulke skolen. Unnlater å gjøre lekser. Og når han blir spurt hvorfor, trekker han bare på skuldrene, kikker ned i bordet og mumler noe uforståelig.

Frode er så vidt 18 da han blir full første gang. Og foreldrene blir mildt sagt sjokkerte da de blir oppringt av politiet som forteller at sønnen deres er tauet inn fordi han gikk berserk på en vennefest. Med tiden skjer det at også de må tilkalle politiet for å få sikret resten av familien mot sønnens fylleraseri.

Den unge medgjørlige gutten blir en helt annen med alkohol i kroppen. Nå får han mot til å si det han alltid har ville sagt:

- At jeg bare er meg. At jeg ikke klarer å leve opp til å bli den dere vil jeg skal være. Jeg er ikke god nok, ikke god nok.

Det er i alle fall disse ordene han vil si, men mangel på trening i å formulere tanker som bunner ut fra eget ønske, hindrer Frode i å få sagt ordene på en forståelig måte. Så blir det til at han går løs på møbler eller de autoriteter han ser.

Frode som i et helt liv har levd i frykt å for å bli sett slik han føler han er, vil nå ha oppmerksomhet slik at han kan få forklart hvem han er. I barne- og tenårene strevde han for å kunne - slik at det ikke skulle bli stilt spørsmål om hvorfor han ikke kunne. Ved å prestere slapp han unna refs og for ham bekreftelser på egen udugelighet i forhold til forventninger. Hver gang han drakk, ville gjerne Frode fortelle hvem han er, hva han tenker og hva han ønsker. Men så ble det bare rot.

Alkoholen gjorde han ustø på bena. Tunga kom i veien slik at han ikke fikk frem ordene, og det verste var at folk lo av ham.

Gang på gang lovte han foreldrene at han skulle slutte å drikke. Ikke for det at han drakk så ofte, men konsekvensen ble så store at en gang i måneden var belastning nok for familien som stort sette hadde levd et liv sammen uten kriser.

Frode er èn av de mange ofrene for rusens virkning som ikke kommer under betegnelsen rusavhengig. Familien hans er en mange pårørende til ikke-avhengige rusofre som selv pådrar seg fysiske og psykiske lidelser som følge av virkningen av rusgifter.

Han løy aldri de gangene han lovte sine foreldre og politiet at nå var det siste gang han hadde drukket. Men hver gang han skulle ut, dukket minnet om den mentale friheten rusen gav han opp. Frode var sikker på at nå skulle det ikke bli slik som sist. Men så ble det altså bare verre.

Har raste rundt, brølte og løp mot de nesten dobbelt så store dørvaktene. Venner forsøkte å roe han, holde han nede der han lå på fortauet. Men Frode ville opp, opp for å forklare disse autoritetene at han også var et menneske med feil og mangler. Ordene ble til brøl og gurglinger. Vaktene ble provoserte og redde denne skapningen som aldri gav seg.

Til slutt lå Frode der med blodet sprutende ut av en brukket nese. Tre tenner lå igjen på gata. Han ble kjørt til sykehuset mens vennene kontaktet familien. Dørvaktene ble tatt inn til politikammeret for å avgi forklaring. De mistet jobben, en jobb de maktet så lenge de møtte fylliker de kunne kjenne igjen.

Frodes historie er dagligdags. En av de mange ”normaldrikkerhistoriene” i tillegg til landets ca 370.000 rusavhengige.

Selv så jeg bare forløperen til slutten hendelsen. Men blodet som var smurt utover store deler av fortauet morgenen etter, fikk meg til å se etter mennesket. Og jeg er sikker på at selv om mye av det jeg beskriver Frode for å være og ikke være ikke stemmer, så er det mye som er helt likt. I allefall bør vi ta inn over oss at de negative konsekvensene av rusbruk, er mer enn rusavhengige vrak og de problemer dere familier sliter med.

Drap, vold og hærverk blir nesten alltid begått under påvirkning av alkohol. Både voldsofre og voldsutøvere er nesten alltid mennesker som i utgangspunktet ville ha et avbrekk fra livets hverdager.

Det fokuserer mye på å finne positive virkninger ved alkoholbruk. Jeg tror tilhengere må lete lenge for å finne noen.

Harsvik Media