Barnevernet i Kvænangen tok barna fra Svanhild Jensen med hovedvekt på en IQ-test der alenemoren scoret lavt. Etter en ny test der hun nå scoret 95 poeng, godt innenfor normalen, ble grunnen til at hun mistet omsorgsretten for sine barn endret til barnefarens rusavhengighet og at Svanhild ikke skjønte konsekvensene av dette.

Av Oddmund Harsvik

Hvis barnevernet vinner frem med dette når saken kommer opp for Nord-Troms lagmannsrett i løpet av denne uken, bør myndighetene gå inn i ti-tusener av hjem og frata foreldre omsorgsretten over barna de har gitt liv til.

Barnevernsarbeidere skal ha observert Svanhild over en periode og under samtaler med henne om hennes situasjon. De mener å ha sett at hun absolutt ikke tok på alvor barnefarens rusproblemer og hvilke skadevirkninger hans adferd hadde for barna.

Barnevernet har helt sikkert rett i anklagen. Lik alle andre ektefeller som lever sammen med alkoholikere og narkomane, bagatelliserte og unnskyldte sikkert også hun barnefarens rusmiddelmisbruk. Og som de fleste andre som lider av medavhengighet til sine rusavhengige kjære, var hun sikker på at hun skulle være sola som skulle skinne så sterkt at han ville klare å legge bort narkotikaen og alkoholen.

Preger foreldres rusavhengighet barna i så stor grad at barnevernet bør gripe inn? I de aller fleste tilfeller er svaret ja! Men så vidt undertegnede kjenner til, hadde barnefaren flyttet ut da barnevernet slo til. Og om barnevernets reaksjon først og fremst bør være å frata foreldrene barna, er svarte nei.

Under forarbeidet til boken ”Tapt barndom i barnevernets klør”, en bok om barns oppvekst på barnehjem i årene 1955 til 1975, forklarte en barnevernsarbeider at barnevernet i motsetning til den gang i dag satser mer på å la barna få være hos foreldre. Altså hjelpe foreldre til å komme over de dysfunksjoner som medfører at de ikke makter å gi sine barn skikkelig omsorg.

Det finnes behandlingsopplegg for medavhengighet til alkoholikere og narkomane.

Medavhengighet blir av de som lider av dette og har innrømmet situasjonen, ansett for å være like destruktivt som rusavhengighet.

- Vi blir på mange måter like avhengige av den rusavhengige som det denne er av rusmiddelet, forklarer en middelaldrende kvinne som har levd med en aktiv alkoholiker i 20 år.

Hvorfor satset ikke barnevernet i Kvænangen på å gi familien hjelp?

Ble Svanhild tilbudt behandling, eller var det slik at hun ble ansett for å være for tilbakestående til å kunne bli behandlet?

Finnes det i dag personer med kompetanse innefor rusavhengighet i barnevernet, kompetanse nok til å se at det å fjerne foreldre ikke nødvendigvis er den eneste løsningen i hjem som preges av rusavhengighet?

Etter å ha gjennomgått barnevernsmapper i tiden fra 1955 til 1975, uttalte jeg at utrykket ”i beste mening” blir bannord i mine ører. Etter å ha fulgt med i prosessen barnevernet mot Svanhild Jensen ser jeg uttrykket for å være barnevernets unnskyldning for egen kunnskapsløshet og evne til å gå inn å løse saker til barnet beste.

Av Harsvik Media