Alkohol er en lovlig vare som enkeltmenneske må få nyte uten at myndighetene skal regulere og moralisere, mener liberalistene. Samtidig lider familiene til misbrukerne. Folk dør etter vold og fyllekjøring utført av normalbrukerne. Og fengsler og sykehus er overfylt at bivirkninger etter bruk av denne lovlige varen. Nå bør samfunnet ta konsekvensene.

- Av Oddmund Harsvik

Antirøykekampanjene trakk fokus vekk fra individets rett til å bruke skadelige nytelsesgifter. Pekte mot helseeffekten av å ikke bruke. Passiv røyking ble skjøvet foran som en rambukk mot alle liberale argumenter som kun var rettet individets frihet. Min påstand er at skadevirkningen av passiv røyking er småtteri i forhold til de samfunnslidelser passiv drikking medfører.

Når alkoholproblematikk settes i samfunnssammenheng, spesielt av Frp og vin- og brennevinsimportører, argumenteres det ofte med at alkoholavhengighet rammes så få at lovgiverne ikke skal ta hensyn til dette når de eksempelvis regulerer skjenketider.

Dette vitner i beste fall om uvitenhet om dette store samfunnsproblemet. Halverer vi Verdens helseorganisasjons (WHO) anslag om rusavhengighet, at 10 prosent i den industrialiserte verden har et akutt rusproblem, finner vi at minst 180. mennesker i Norge er misbrukere. Disse har, også ifølge WHO, en nær familie på syv. Noe som altså medfører at godt over en million mennesker blir rammet. Medavhengige til rusmisbrukere sliter svært ofte med store helseproblem, både fysiske og psykiske. For svært mange tar det år før de får stilt en diagnose, og mange får sitt yrkesaktive liv amputert. Barna vokser opp i dysfunksjonelle familier og bærer dennes adferd med seg til neste generasjon.

Det er dokumenter at arbeidslivet taper millioner av kroner årlig, ikke bare på alkoholmisbruket, men også på det vi anser som det norske normalbruken. Falconbridge Nikkelverk i Kristiansand taper ca to milloner kroner årlig bare i den reduserte produksjonen som er et resultat av helgebruken, Her . I tillegg kommer økt korttidsfravær, tap av kompetanse, dårlig arbeidsmiljø osv. Personaldirektøren regner med at seks millioner kroner sløses bort som følge av alkoholbruk årlig.

60 til 80 prosent av all voldsbruk foregår i fylla. Ikke bare av avhengige og misbrukere, men av brukere av alkohol. Et stort antall mennesker mister livet eller blir kvestet for livet av promillekjørere. De fleste av disse er ikke alkoholikere, men feilbedømte inntaket kvelden før og tar sjansen på å kjøre dagen derpå. I tillegg til ofrene og deres familier, påføres familiene til fyllekjøreren av handlingen. Mange får sin fysiske og psykiske helse ødelagt av denne enkeltstående hendelsen som kun skyldes alkoholbruk.

Ca 400 mennesker i Norge lider av det vi kaller patalogisk rus, a-typisk rus. Kun små mengder alkohol får disse til å endre adferd, slik at de blir en fare for egne og andres liv. Verdens hyggeligste mennesker uten promille, kan selv ved 0,02 promille bli potensielle mordere. Andre mennesker som ikke har denne lidelsen, kan være flotte underholdningsmennesker noen ganger i fylla. Andre ganger blir de voldelige.

Til tross for alt dette, bagatelliseres altså alkoholskadene. Og lovligvare begrepet brukes til å øke tilgjengeligheten. Selv mener jeg at så lenge politikere og næringsliv bruker dette begrepet for å kunne liberalisere alkohol, så bør de også ta konsekvensene av det:

De bør innse at fyllesyke er et resultat av et ”lovlig nytelsesmiddel”, og at det har symptomer som er lik andre godkjente fraværslidelser. Derfor bør fyllesyke bli lovlig fraværsgrunn på mandagene.

Alle vet at for stort inntak av alkohol, som altså er en lovlig vare, fører til store personlighetsendringer. Kriminelle handlinger utført i fylla, bør altså dømmes svært formildende. I Svolvær søkte den lokale presten om skjenkebevilgnig av vin i kirka Her . Det er nødvendig med alkohol i vinen, ifølge hans egne ord, for at menighetsrådet skulle kunne få en optimal religiøs opplevelse under påskefrokosten. Han ville ikke svare på hvorvidt det var umulig for de som av ulike grunner er avholdsfolk å få denne optimale religiøse opplevelsen i og med at de ikke smaker alkohol. Min mening er at presten bør stå for sin mening og sin tro og gå ut med at slike religiøse ritualer kun skal gis til de som drikker alkoholholdig vin. Alle andre skal være ekskludert fra slike opplevelser.

Tidligere holdningsskapende organisasjoner, samfunn, politikere og enkeltmennesker, er blitt holdningsløse i dette spørsmålet. Kanskje på grunn av ”lovlig vare” begrepet. Krf sin leder, Valgerd Svarstein Haugland vil freshe opp sitt image og forteller hver journalist hun møter at hun slett ikke er noe mørkemenneske. For hun drikker jo rødvin.

Kirkens menn og kvinner forfekter altså behovet for alkohol i vidsynets og religionens navn. Kjente alkoholmotstandere står nå frem og forteller at de ikke kjemper for et rusmiddelfritt Norge, men for måtehold. I redsel for å fremstå som pietistiske og dogamtiske, står altså kjente mennesker frem med et standpunkt der de sier at alkohol er nødvendig.

Det er nå på tide at alle som kjenner alkoholens skadevirkninger, står frem med klare holdninger. Alkoholomsetning, åpningstider og tilgjengelighet er ikke med på å skape friere samfunn. Det er ikke en gang med på å gi individet frihet. Men bidrar til å lenke enkeltmennesker fast i avhengigheten og troen på at rusmidler løser problemer, skaper en bedre verden. Det gjør den altså ikke.

Jeg har forsøkt. Forsøkt å finne livet i flaska, men fant kun lidelse både for meg selv og de som brydde seg om meg. Friheten finnes i tilstedeværelsen av alle livets øyeblikk. Ved å flykte fra disse går vi glipp av viktig erfaring.

Harsvik Meida