Gårsdagens overskrifter fokuserte på en undersøkelsen Rokkansenteret ved Universitetet i Bergen har gjort på oppdrag av Helse- og sosialdirektoratet. Som viste at alkoholbruk koster samfunnet 16 milliarder kroner. I overskriftene ble det til at det var misbruket som var skyld i kostnadene. Slik verner vi oss om at det er vårt eget forbruk ikke er skyld i dette.

Av Oddmund Harsvik

I tv-debatter om alkoholavgifter og skadevirkninger, bruker alkohollobbyen, liberale politikere, alkoholprodusenter og alkoholimportører, media og andre engasjerte betegnelsen ”den lille gruppen som misbruker”. Når så skadevirkninger etter det vi betegner som vanlig norsk alkoholbruk, helgefyll og noen drinker når vi føler for det (noe vi føler oftere og oftere) blir synlige, kobler vi dette opp mot ”den lille gruppen misbrukere som drikker helt annerledes enn akkurat meg”.

For nesten et år siden, laget jeg reportasjen om hvilke kostnader alkoholbruken for ansatte ved Falconbridge i Kristiansand og forvaltningen og folkevalgte ved Stortinget koster samfunnet.

Resultatet vitner om store økonomiske konsekvenser. Og de kommer ikke etter den synlige fylla, men etter det vi kaller sunn drikking.

Tre fire drinker etter arbeidstid, noen halvlitere eller glass vin før vi legger oss, gjør at vi mister den naturligesøvnrytmen. Vi møter opp på jobb og påfører arbeidplassen produksjonstap, eller vi tar en sykedag og arbeidsplassen mister i tillegg til vår produksjon, også vår kompetanse. Kanskje må arbeidsgiver hente inn vikartjeneste, og tapene blir enda større.

!6 milliarder kroner er tallet undersøkelsen har kommet frem til. Det økonomiske tapet for den lokale bedriften Falconbridge er på ca fem millioner årlig. Beregninger viser at det koster Stortinget det samme i penger. Men hvor mye koster det vårt samfunn i treneringe av politiske og sosiale endringer?

Jeg er ganske sikker på at vi kan gange 16 milliarder med to i beregnet tap grunnet bruk av norsk normalbruk av alkohol. Men det verste med dette, er den aksepten dette har fått.

- Det er liksom noe vi må regne med, ta med oss for at vi skal få et verdig liv, mener alt for mange.

Retten til å bruke alkohol slik vi selv føler for det, er blitt vårt viktigste argument for at demokratiet fungerer. Politikere står i kø for å fortelle oss at åpne kraner, lengre åpningstider og utvidet tilgjengelighet er et samfunnsgode. Det normale er blitt å drikke alkohol, å være avholdene er unormalt. Og for de som drikker alkohol, er det uforståelig at noen kan leve uten.

Skal vi klare å demme opp for skadevirkningene, både de økonomiske og de menneskelige lidelsene, bør vi innse at over 90 prosent av den norske alkoholbruken er misbruk. Dessverre er dette med på å normalisere misbruket. Noe vi på en eller annen måte må få snudd.

Harsvik Media