Egen domstol for narkomane kriminelle Justisdepartementet går inn for å prøve ut ”narkotikarett”. Et system som en tid har vært brukt i Irland. Systemet med behandling som argument for straff, ble forlatt på 1970 tallet. Men behandlingstanken har likevel vært inkludert i selve straffen siden den gang. Av Oddmund Harsvik

- Hensikten er å forplikte den tiltalte rusmisbrukeren til en gjenopprettende prosess, hvor han skal gjøre opp for seg gjennom egen rehabilitering. Personen skal komme seg tilbake til det ordinære samfunnet i samarbeid med nærmiljøet sitt, forklarer rådgiver Rune Fjeld i kriminalomsorgsavdelingen i Justisdepartementet. Han mener prosjektet er banebrytende. Utredningen av en «drug court» skal være ferdig i august. Håpet er at to-tre pilotprosjekter kan være oppe og gå før neste sommer. Oslo er allerede valgt ut som sted.

Tanken er at tilbudet skal gis til de aller tyngste narkomane som er gjengangere i rettssystemet. De vil i ett år følges tett opp av tverrfaglig team - Det blir en helhetstenkning. Et team med en sykepleier, sosionom, lærer, politi og en fra kriminalomsorgen skal følge vedkommende. Disse skal møte dommeren to ganger i uken, slik at dommeren og teamet kan støtte hverandre, slik at den domfelte gjennomfører programmet, forklarer Rune Fjeld til avisen VG. Tilbudet skal være frivillig. Riset bak speilet er at de som ikke vil følge opplegget, blir tatt ut og satt umiddelbart inn til soning.

- Målet er at personene som får dette tilbudet, skal unngå å havne i fengsel, at de ikke begår kriminalitet, at de holder seg rusfrie og etter tolv måneder ikke har pådratt seg nye, straffbare forhold, sier Fjeld.

Systemet i dag er også ment å skulle fange opp narkomane kriminelle, slik at kan komme til behandling. Men forskjellen er at de per i dag først og fremst skal straffes etter vanlige ansvarlige begreper etter norsk lov, at det ikke tas hensyn til deres bakgrunn for å begå forbrytelsen Men misbrukerne skal på ulike måter også i dag fanges opp av behandlingssystemet mens de er til soning.

”En påtaleunnlatelse eller en betinget dom kan gis på vilkår av at rusmisbrukeren underkaster seg en nærmere angitt behandling. Den som soner en fengselsdom kan etter beslutning av fengselsmyndighetene overføres til soning i en behandlingsinstitusjon, og en innsatt kan løslates på prøve på vilkår av at han eller hun undergår behandling. Disse typene av behandling skjer normalt ikke i regi av kriminalomsorgen, men av det ordinære behandlingsapparatet.

Disse typene av behandling skjer normalt ikke i regi av kriminalomsorgen, men av det ordinære behandlingsapparatet. Men i tillegg foregår det enkelte behandlingstiltak innenfor fengslene – som det såkalte Stifinner-prosjektet i Oslo kretsfengsel i samarbeid med Tyrilistiftelsen, og RIF (rusprogram i fengsel). Det finnes også et spesialfengsel for rusmisbrukere, Hassel kretsfengsel, foruten to åpne avdelinger under henholdsvis Bergen og Trondheim kretsfengsel. Forutsetningen er i samtlige tilfelle at vedkommende samtykker i å undergis behandling”, heter det i en artikkel av Runar Hauge på Av SIRUS.no

HarsvikMedia