Er rusen god? Rusens ”gode virkning” varer kun i korte øyeblikk, og mange ganger slår den kun negativt ut. Hvorfor strever vi slik for å oppnå disse små stundene som av noen beskrives mer som ”et trygt helvete” enn glede?

Av ODDMUND HARSVIK

Uken gjennom snakker folk om at når det endelig blir helg, så skal de slå hæla i taket, drikke og feste så det merkes.

Hvorfor?

Av egenerfaring vet jeg at alkoholen gir positiv rus som vare knapt en halvtime. Resten av festen brukes til å sørge for å få nok påfyll slik at rusen forblir konstant. Problemet er imidlertid at rusfølelsen endret seg.

Jeg ble trøttere og mer deprimert dess mer jeg drakk utover kvelden.

- Men nå er jo du alkoholiker, kan andre argumentere med.

Og det er sant. Men rusens virkning er ikke annerledes for andre enn den er for meg. Ikke annet enn at mens andre fikk nok av den ene festen, ville jeg som alkoholiker forsøke å kontrollere den gode følelsen tilbake også neste dag, og den neste og neste.

Ved å kikke rundt på puber og restauranter, oppdager vi virkeligheten. Vi ser hvordan mennesker som sjelden går ut eller misbruker alkohol oppfører seg i det ”lystige lag”.

Og synet i seg selv er deprimerende:

Noen sitter smilende og tilsynelatende glade en stund før de begynner å fly på toalettet, enten for å få opp noe av det de har betalt i dyre dommer for å helle i seg, eller for å mote seg opp til å beholde fasaden om at her er det fest.

Andre igjen sitter og forsøker å skjule at de krangler med partneren, atter andre lar seg hulkende trøste av medfølende venner. De mest viljesterke tviholder på fasan om at dette er moro. Kvitrer, vrikker på stumpen og vifter fugledanselignende med håndleddene i forsøk på å sjekke opp en sex-partner for natten.

De mest nøkterne som ikke liker rusfølelsen, forsøker desperat gjennom å øse i seg kaffe og vann for å gjenerobre nøkternheten.

Svarmaler jeg?

Nei! Tvert imot.

Jeg underdriver virkeligheten, slik den er når alle nattranglerne kommer hjem, frustrerte over at følelsen ikke er slik de forventer seg. Mange hjem blir rene krigssoner. Jeg har selv blitt tilkalt til leiligheter der mor står blødende og hulkende over kjøkkenbenken. Barna gjemmer seg under senger og i skap. Alt mens far raserer hvert eneste møbel i stua.

Jeg tar ikke med alle de som får en stemningsendring og adferd på grunn av patalogisk rus: En kjemisk prosess i kroppen som utløses hos enkelte menneske, uavhengig av mengde alkohol de inntar. I løpet av denne rusen kan de skade, drepe og ødelegge uten at de selv huske noe som helst. Jeg hopper her over alle de som fyllekjører og skader seg selv og andre. Alle som belaster helsevesenet på grunn av fylleskader, enten fra ulykker eller slåsskamp. Tar bare med de små tingene fra hverdagens ”festlige” drikkeliv.

Jeg gjentar: Rusens positive virkning varer kun en halvtime. Resten av kvelden brukes til å forsøke å få tilbake den gode følelsen.

Som alkoholiker brukte jeg utrolig mange år på dette. Jeg fokuserte kun på det positive; på den gode avslappende følelsen den første halvliteren gav noen minutter. Jeg glemte å kjøre tankerekken ut. Huske på de negative tankene som overmannet meg, på fyllenervene dagen derpå, på angeren over å ha drukket opp pengene som skulle ha blitt brukt til å betale avdrag på huslån, elektrisk strøm osv. Jeg fokuserte kun på flukten. Til slutt førte misbruket til slikt kaos i livet, at det å komme bort fra virkeligheten, selv inn i depresjonenes trygge helvete, hinsides enhver virkelighet, var bedre enn å være tilstede i livet mitt.

Alle som bruker alkohol jevnlig, vil merke at toleranseutviklingen overfor stoffet medfører at det stadig må større mengder til før de får noen positiv virkning av det.

Velger hver enkelt av oss å se virkelighetens virkning av alkohol og andre rusgifter, vil forbruket synke radikalt.

Vi vil se at ved å bruke dette som et hjelpemiddel til å slappe av etter en hardarbeidsdag, mister vi evnen til å bruke kroppens naturlige mekanismer til dette. Etter hvert blir vi avhengige av å måtte bruke dette.

- Men er det noe galt i det da? Er det så ille at vi kobler av, bort fra alt dette for å samle krefter til å møte neste økt? Argumenterer noen.

Mitt svar er ja. Alt som fjerner oss fra oss selv er ille. Og når fokuset på stimuli som skal hjelpe oss til å flykte, blir en stor del livet vårt, så glemmer vi å oppleve gleder og sorger. Det som jeg kaller det gode liv.

Noen har forsøkt seg med at vi alle har behov for å ruse oss vekk fra virkeligheten til tider. Dette er selvfølgelig vrøvl.

Jeg snakker daglig med mennesker som aldri har rørt rusgifter. Og deres evne til å se verden i perspektiv er mange ganger bedre enn min, og deres evne til å møte medgang og motgang er naturlig, fordi de har møtt livet sitt ansikt til ansikt hver eneste dag.

Det er nå 13 år side jeg tok min siste drink. Jeg påstår at det jeg kan om livet og meg selv, har jeg lært i løpet av de 13 siste årene. Jeg har blitt tvunget til å møte livets tunge stunder slik livet er. Og det har hjulpet meg til å se gleden. Før måtte jeg ha ekstasen for å oppleve høydepunkter.

I dag er det nok å våkne opp, høre fuglesang, se solen eller høre regnet for å kunne føle lykke. Og grunnen til det er at jeg har våget å være i livet de gangene jeg ble rammet av smerten.

Ved å gjøre det til en vane å bruke dempende hjelpemidler hver gang det stormer litt, mister vi våre naturlige evner til å skille mellom smerte og glede, mellom sorg og selvmedlidenhet og mellom å evne og ikke å evne.

Venner vi oss til å huske på alkoholens virkelige virkning, og slipper taket å forsøke å forsøke å få de negative erfaringene til å bli bra, har vi alle mulighet til å lære å mestre livet igjen.

Jeg henger ved noen punkter for hvordan det er: og disse punktene gjelder ikke bare for misbrukere. Men også for såkalte normaldrikkere og måteholdne:

- Jeg drakk for å bli lykkelig og ble ulykkelig.

- Jeg drakk for å få glede og fikk elendighet.

- Jeg drakk for å nå ut og ble selvsentrert.

- Jeg drakk for å kunne omgås og startet i stedet krangel.

- Jeg drakk for å bli sofistikert og ble rå og motbydelig.

- Jeg drakk for å få vennskap og fikk fiender.

- Jeg drakk for å få sove og våknet trett.

- Jeg drakk for å dempe min sorg og veltet meg i selvmedlidenhet.

- Jeg drakk for å føle styrke og kjente meg svak.

- Jeg drakk for å stimulere sexlivet og mistet potensen.

- Jeg drakk sprit som medisin og fikk helseproblemer.

- Jeg drakk fordi jobben krevde det og er uten arbeid.

- Jeg drakk for å slappe av og fikk skjelvinger.

- Jeg drakk for å få selvtillit og ble usikker.

- Jeg drakk for å få mot og ble redd.

- Jeg drakk for å få visshet og ble en tviler.

- Jeg drakk for å stimulere tankene og fikk hukommelsestap.

- Jeg drakk for å kunne prate lettere og snakket bare tull.

- Jeg drakk for å nå himmelen og havnet i helvete.

- Jeg drakk for å glemme og hjemsøkes av tvangstanker.

- Jeg drakk for å føle frihet og ble slave.

- Jeg drakk for å få makt og ble maktesløs.

- Jeg drakk for å fly fra problemene og så dem mangfoldiggjøres.

- Jeg drakk for å klare av livet og bød inn døden eller noe enda verre.