Klasseskillet i Norge øker, og rusavhengighet bidrar til at flere unge forvitrer i fattigdom og lidelse. Behandlingssituasjonen bidrar ikke til å minske problemene. De rike kjøper seg behandlingsplasser mens de dårligere stilte må stå i kø til døden hjelper dem ut av lidelsen. >

Av Oddmund Harsvik

Solidaritetstanken med de svakeste i samfunnet er på vei ut. Trenden er at enhver er sin lykkes smed, og at de som er dumme nok til å bli rusavhengige eller ikke gidder jobbe seg til penger, får selv ta ansvaret for sin livssituasjon.

Vi har bygd opp likhetstanken innefor et offentlig helsevesen der alle skal få lik behandling. I alle år har rusavhengige blitt satt utenfor denne ordningen. De har knapt fått noe tilbud. Far første januar dette år, skulle rusbiten legges under de statlige helsetjenestene, og rusavhengige skulle få sine tidsgarantier for innleggelse til behandling, på linje med andre syke, samt få fritt sykehusvalg. Snart to måneder senere er det ikke antydning til at disse endringene skal tre i kraft. For rusavhengige med penger, er ikke dette noe problem. De kjøper seg plasser, sikret full anonymitet mot at deres ”lite-viljestyrke-sykdom” skal bli kjent for aksjonærer og allmennheten.

Vi har flere grupper som sliter økonomisk, og som ikke lenger får lik helsebehandling med de som har penger til å kjøpe behandling ved private helseinstitusjoner. Disse institusjonene som tar en stor bit av den offentlige økonomien, skulle bidra til at ventelistene skulle reduseres hos de statlige institusjonene. I psykiatrien og innen rusbiten, har dette ikke skjedd. Tvert imot. Mangel på penger til slik behandling, har ført til at ventetiden økes.

Det går mot vår, altså snart er det 1. mai. Jeg oppfordrer alle som jobber innen rusfeltet, og alle som er for likhets- og solidaritetstanken i samfunnet til å begynne å lage paroler frem mot denne dagen. La 1.mai bli en solidaritetsdag med de som er rammet av avhengighet til narkotika og til den lovlige varen alkohol. La myndigheten få vite at vi krever full likhet i behandlingen av de som rammes, og at vi samtidig ber de få som ikke er rammet gjennom å ha famliemedlemmer som er rusavhengige, vise solidaritet og avstå fra krav om full tilgjengelighet for rusgiften alkohol. Og heller gå inn for flere rusfrie soner i samfunnet, slik at vi ikke drukner i drikkepress i kirken, frisørsalongen, kinoen, skibakken og hvor ellers det måtte være.

Vi møtes i solidaritet 1. mai.

HarsvikMedia