Undertegnede har i en rekke artikler og kronikker påpekt at så mange av syv familiemedlemmer av alkoholikere og problemdrikkere får psykiske og fysiske sykdommer som følge av et familiemedlems drikking. I et intervju med nettstedet Helsenytt , synliggjør overlege Egil Nordlie de faktiske sykdommene medavhengige sliter med.
Av Oddmund Harsvik
I Intervjuet sier Nordlie at minst tre av de nærmeste pårørende til misbrukere av alkohol sliter med reaksjoner og med kroppslige symptomer; muskel og skjelettproblemer, hodepine og mageproblemer.
Nordlie peker på at enda flere medavhengige pådrar kortvarige psykiske og fysiske plager. Harsvik Media har tidligere vist til at Verdens helseorganisasjon hevder at hver misbruker i snitt har en nær familie på syv personer, som alle preges av misbrukerens drikking og adferd.
I følge Nordlie har det vært utført flere undersøkelser for å kartlegge kroppslige psymptomer der livssituasjonen er en direkte årsak hos medavhengige.
Medavhengighet er et begrep satt av av selvhjelpsgruppen Al-Anon (selvhjelpsgruppe for pårørende til alkoholikeren), der de beskriver at deres fokus på alkoholikeren gjør dem like avhengige av denne som misbrukeren er av alkohol. Med det mener de at misbrukerens adferd påvirker hele deres liv.
Nordlie sier videre at undersøkelsen avdekker at de færreste med slike problemer, innrømmer overfor sin fastlege at en annens alkoholmisbruk er årsak til plagene.
I følge en undersøkelse fra 1984 var alkoholproblemer årsak til at så mye som 50 prosent og 42 prosent av alle konsultasjoner hos privatpraktiserende leger - der sosiale faktorer eller psykiske lidelser var hovedgrunnen til konsultasjonen. De allmennpraktiserende legene trodde at andres alkoholkonsum kunne være av betydning i 3 prosent av alle konsultasjoner som undersøkelsen omfattet. En undersøkelse som ble gjort blant pårørende til alkoholmisbrukere ved Borgestadklinikken, viste følgende:
Strammer muskler. Hele 96 prosent oppgav at de periodevis hadde hatt betydelige smerter i rygg, nakke, skuldrer og armer eller bein – eller betydelig anspenthet i øvre ryggmuskulatur, armer, bein eller i kjevemuskulaturen.
64 prosent hadde hatt betydelig hodepine, først og fremst stresshodepine, migrenehodepine eller bakhodesmerter strålende fra nakken. Smertene var så sterke at vedkommende ikke greidde å utføre arbeidet sitt/eller fungere som vanlig i 2 – 3 dager sammenhengende minst en gang i måneden. Forekomsten var vanligst blant voksne barn.
Vondt i magen. Det var også de voksne barna som var mest plaget av symptomer fra magen, hele 69 prosent oppgav å ha hatt slike plager. Det gjaldt først og fremst gjentatte magekatarrer (betennelse i mageslimhinnen), diaré, forstoppelse og mer diffuse magesmerter. Hos de små barna var typisk for disse "magevondtene" at de satt ”midt i magen”, og at de kunne vare fra minutter til flere timer.
Pusteproblemer og brystsmerter. 62 prosent av partnere og voksne barn til misbrukere hadde hatt ubestemmelige brystsmerter, plagsom hjertebank eller uregelmessig hjerterytme og hyperventilering (for raskt og for dypt åndedrett slik at man føler at man ikke får nok luft). Samtlige av disse symptomene var ofte forbundet med angst.
Lammelser. Hver femte pårørende hadde hatt lammelser i armer eller bein, ansiktslammelse eller synsfeltutfall. Lammelsene gikk vanligvis tilbake etter noen timer.
Underlivssykdommer. 74 prosent av kvinnene hadde hatt underlivsproblemer i form av menstruasjonsforstyrrelser, langvarig utflod, ubestemmelige underlivssmerter og spontanaborter.
Øresus, periodisk svimmelhet, flimring for øynene og hudkløe er andre hyppige kroppslige psymptomer som slår ut.
Harsvik Media