Media og rus

 I forbindelse med et intervju journalist Øystein Mikalsen gjorde med meg om mitt syn på pressen og rus, sier utviklingsredaktør Lars Helle i Dagbladet seg ”skeptisk til Harsviks Påstander”. For undertegnede vitner hans forklaring om at jeg har truffet rett på spikerhodet.

Av ODDMUND HARSVIK

Når jeg viser til at det dør 1500 mennesker av alkohol per år til sammenligning med 300 i snitt de to siste årene av overdoser, forklarer Helle avisens fokus med at alkohol er en lovlig vare, men narkotika er ulovlig.

Hva i alle verden har jus med dette å gjøre. Forsøk å trøste de 10700 sørgende familiemedlemmene (WHO beregner at hver voksen person har en nær familie på syv) at deres kjære tross alt døde av misbruk av et lovlig rusmiddel. Forklar voldsmenns og deres ofre sine familier at handling og konsekvens ikke er så ille fordi det skjedde under påvirkning av et lovlig rusmiddel. Forklar det samme til arbeidsgivere som ikke får den fulle arbeidsstokken på om mandagene, eller til rettsvesenet der de fleste kriminelle handlinger blir utført under rus av denne lovlige rusgiften. I en huggelig telefonsamtale med Helle om vårt ulike syn, fortalte han at det enste han kan se avisen gjorde feil under skytetragedien på Geilo, var å ikke fokusere nok på virkningene av at heimevernsfolk fikk ha funksjonelle våpen hjemme.

Da jeg spurte om ikke de heller burde fokusert på alkoholbruken, og at gutten som utførte tragedien ikke ville ha hatt utført udåden i edru tilstand? svarte Helle at det finnes det ingen bevis for.

Vel, vel!

Under denne samtalen snakket vi også tallforståelse. I intervjuet med Mikalsen, sier han at en økning fra 0,6 til 0,7 prosent er en faktisk økning på 16,7 prosent. Han forklarer ikke hvordan han får en økning på 0,1 prosent til å bli en faktisk økning på 16.7. Men jeg har like fullt foretatt noen utregninger. Disse ble også lagt frem for Helle under telefonsamtalen. Vi kom da frem til at ved å overdrive kraftig, ta utgangspunkt fra alle rusavhengige mellom 15 til 89 år, så ville økningen reelt være på 670 personer. Regner vi slik forskerne har gjort, med utgangspunkt i den ene prosenten av ungdom mellom 15-21 som har forsøkt heroin, blir økningen knappet ned til maksimum et par hundre.

Det skal gode øyne og utvidet fantasi til for å kunne beskrive disse antall for ”eksplosiv økning”. Jeg kan her og nå vise til en leder i aftenposten på år 2000 siste dag.

En ung jente hadde dødd av ectasy. Det første registrerte dødsfallet som følge av dette rusmiddelet. Noe som fikk Aftenposten på lederplass til å kreve en folkeaksjon mot denne type narkotika. Ett dødsfall! Det dør fire per dag av alkohol.

Er det galt å være slik førevar? spør Helle meg.

Og, ja! Det er det. Ved å bløffe, hause opp narkotika på denne måten, bagatelliseres alkohol. Ungene får vite i media at ecstasy er de hippes dop. At de er unormale ved ikke selv å innta samme rusmiddel. Vi bløffer ungene ved å si at tar dere ne pille så dør dere, eller dere havner i rennesteinen som vrak.

Ungene gjennomskuer denne løgnen og slutter å ta opplysning om skadevirkninger på alvor. Så til mitt krav om en viss kunnskap til rus blant journalister som skriver om dette feltet. Helle uttaler at journalister ikke skal være fagfolk på enkelte felt.

Noe jeg til dels er enig i. Men journalister bør ha et fundament av kunnskap. I alle fall såpass at de makter å bruke vær-varsom-plakaten.

13-åringer som begynner å ruse seg, gjør dette ofte på grunn av følelser av mindreverd og manglende tilhørighet. Etter hvert bruker de enhver følelse som alibi for en fest. Når de så som slitne 30-åringer forsøker å komme ut av rushelvete, har de et følelsesliv som en 13-åring. Ofte får nytørre rusavhengige bekreftet sin frustrasjon ved å havne på forsiden i en av riksavisene. Noe de ikke takler og reagerer med å ta den eneste løsningen de kjenner til, alkohol og narkotika.

Media er imidlertid blitt flinkere til å anonymisere, men fremdeles mangler de kunnskap nok til å se at rusmisbrukere er mennesker, ofte med normal adferd. Og de velger ut sine intervju ut fra hvordan de forventer at leserne ser på en narkoman.

- Den jenta var ”ikke narkoman nok”, begrunnet en lokal-tv stasjon om hvorfor de ikke ville sende intervjuet med henne. De ville ha en med sløv blikk og usammenhengende, vrøvlete tale.

Det skal jo selge.

Harsvik Media