Forskere kreerer stadig nye ”medisiner” for å få bukt med rusavhengigheten. Resultatet blir nye typer rusmidler og økt avhengighet. Her er historikken bak forskernes tro på lettvinte løsninger

Av Oddmund Harsvik

De fleste kjenner til ”husmorpillen”, Valium som skulle bli en av etterkrigstidens vidunderkurer mot depresjoner, tristehet og ute-av-form symptomer. Pillen av typen benzodiasepiner skulle garantert ikke skape avhengighet. Og kunne brukes mot nær sagt all motgang i livet. Tilnavnet husmorpillen ble gitt fordi det var denne gruppen som brukte medisinen mest, og da som å hjelp til å forsvinne fra ungemas og fulle ektemenn inn i dagdrømmen. Ved siden av personlige tragedier, koster valiumavhengighet ennå den dag i dag samfunnet store summer.

Nå var ikke dette første gang det ble gjort forsøk på å helbrede rusavhengighet med andre typer rusmidler. Rusproblemet har eksistert siden Mesopotamia. sumeriske tekster fra denne tiden, referer til opiumsvalmuen som en gledesplante. I løpet av de neste tre årtusenene spredte den medisinske bruken av opium seg – som beroligende middel og sovemiddel – fra den ene antikke sivilisasjonen til den andre; assyrerne, babylonerne, egypterne, grekerne, romerne og araberne. Planten fikk navnet opium (gledessaft) av grekerne.

Alexander den store introduserte opiumet i Persia og India under sine erobringer år 300 før Kristus. Ca 800 år etter Kristus profilerte arabiske handelsmenn planten i Kina. Kineserne brukte først og fremst planten som medisin, inntil de på 1700-tallet oppdaget at denne kunne røykes.

Opiumsplantens inntog i England, skjedde som kjent etter at de tvang kineserne til å legalisere opiumhandelen i løpet av de store Opiumskrigene. Rusmiddelet ble brukt i alle lag, og de fleste tok den inn som en drink mixet sammen med alkohol.

Morfin ble oppdaget i 1805. Dette er en naturlig forekommende substans som isoleres fra opium. Dette banet vei for oppdagelsen av mange andre viktige plantealkaloider, som for eksempel koffein, nikotin og kokain. Morfin ble utviklet og lansert som datidens store supermedisin. Morfin er fremdeles det mest effektive bedøvelsesmiddelet man kjenner, og brukes fortsatt medisinsk.

Både på grunn av mye bruk av morfin under og etter store operasjoner, som smertelindrende under diverse kriger, ble mange avhengige av stoffet. I tillegg oppdaget et par amerikanske leger at virkningen ble forsterket ved bruk av injeksere stoffet direkte i blodet. Morfinavhengighet ble etter hvert et av de store samfunnsproblem i store deler av verden. Etter at den amerikanske borgerkrigen var slutt i 1865, var titusner av amerikanske soldater på begge sider blitt morfinavhengige.

Diacetylmorfin, eller heroin ble syntetisert. C.R. Wright som laget diacetylmorfin for første gang 1874 da han kokte morfin sammen med syreanhydrid over ovnen i flere timer. Han oppdaget imidlertid at forsøksdyrene ble trøtte og syke og la bort stoffet.

Ca 20 år senere fant tyske forskere at diacetylmorfin effektivt kunne brukes mot bronkitt, hoste, astma og tuberkolose. Og det beste av alt, var at stoffett kunne fungere som en ikke-avhengighets-skapende erstatning for morfin. Det ble satt i gang en tung markedsføring av stoffet som produsenten, det tyske farmasøytiske firmaet Bayer valgte å kalle Heroin etter det tyske ordet heroisch. Noe som kan bety stor, kraftig eller ekstrem.

I Amerika ble stoffet godkjent av American Medical Association i 1906 som en trygg erstatning for morfin. Medisinen ble brukt mot nesten alle plager. Alt fra alkoholabstinenser til kreft, hoste, depresjoner, forkjølelse, tuberkolose og aldringsproblemer. Det tok nesten 20 år før farene ved bruk av stoffet ble oppdaget, men da var stoffet allerede godt etablert som gatenarkotika. Og i dag merker alle samfunn problemene med heroinavhengighet.

Til tross for disse dyrekjøpte erfaringene, fortsetter forskerne sin kamp for å finne lettvinte løsninger på problemet. De produserer nye typer medisiner som skal ta bort suget etter eksisterende avhengighet.

Slik som Metadon. Metadon ble fremstilt under anndre verdenskrig som erstatning for morfin på grunn av at dette stoffet var en mangelvare. Metadon virker i utgangspunktet på samme måte som morfin. Men virkningen inntreffer senere og det tar lengre tid før metadonet går ut av kroppen. Det blir i dag brukt som vedlikeholdsbehandling hor det mest barkede heroin- og morfinavhengige. Stoffet er like avhengighetsskapende som heroin og morfin, men på grunn av kontroll med doser som gis, reduserer dødelighet, kriminalitet og sykelighet.

I noen land kombinerer en heroin og metadon. Faren ved slik behandling i Norge, er populistiske grupper tror at en slik behandling gjør de narkomane friske. Det er ikke tilfelle. Medikamentell behandling lindrer, og gir i mange tilfeller bedre livskvalitet.

For en rusavhengig nytter det ikke å erstatte et rusmiddel med et annet, selv ikke om det blir kalt medisin. Rus er rus enten det gis på resept eller kjøpes via gatemarkedet.

Jeg håper denne historikken er med å vise at det ikke finnes lettvinte løsninger. Rusavhengighet: Alkoholisme, narkomani og avhengighet til rusgivende medisiner, er en dødelig sykdom. Den eneste kuren for den, er avholdenhet. De som har forsøkt å lære seg å kontrollere avhengigheten, har klart å slutte. Men da ved hjelp av døden.

Harsvik Media