Mer alkohol og flere helseskader

Alkohol skader helsen og tar ved siden av tobakk, mest liv at alle rusgifter. Nå øker alkoholkonsumet mer enn noen gang på Vinmonopolet. I tillegg valfarter nordmenn til Dannmark etter avgiftsnedsettelsen på brennevin. Her følger en liste med noen av sykdommene stort alkoholforbruk påfører oss.

Av Oddmund Harsvik

Vinmonopolet bekrefterer tall som kommer frem: Volumøkningen var på ni prosent og i kroner 79 millioner. Og det utgjør hele 11,5 prosent.

Helsemyndigheter har fått aksept i samfunnet for at tobakk er skadelig og bør settes begrensinger for bruk slik at det ikke skader andre enn de som røyker. Alkohol og fyll har minst like store ringvirkninger av helseskader som nikotin. Og gir ikke minst helseskader på brukerne som belaster samfunnet for store økonomiske kostnader. Det dør over to millioner mennesker årlig i verden på grunn av alkoholrelaterte sykdommer.

Her er noen av dem:

• Alkohol angriper alle kroppens organer, alle celler i kroppen blir angrepet via celleveggene. Vev som nervesceller, mageslimhinne og leverceller viser raskt symptomer på skade. Tegn på skader, hormonelle forstyrrelser, blodmangel og andre sykdommer samt eksempelvis nedsatt seksualdrift, som regel først begynner å opptre etter 5-15 års missbruk.

• For kvinner er det viktig å vite at kvinnens egg kan ta skade av morens alkoholforbruk så raskt at det begynner å dele seg allerede etter befruktningen. I de første 3-4 månedene av svangerskapet kan mer enn bare minimal drikking av alkohol medfører misdannelser hos fosteret. I de påfølgende måneder kan forskjellige organer, særlig hjernen, bli skadet.

• Mannens forplantningsevne påvirkes også av alkohol, etter 15-20 års drikking er den betydelig svekket. Spermieproduksjonen minker betraktelig, for til slutt å opphøre helt i forbindelse med at testiklene skrumper.

• Alkoholskadene rammer ikke bare de viktigste cellene i hjerne og nervesystem, hjerte og lever, men også muskulatur, benvev og kjertler som produserer hormoner og enzymer. Nyrene tåler ganske mye, men giktanfall på grunn av alkoholskade forekommer iblant. Alkoholmisbrukere får ofte hudsykdommer som eksem, psoriasis, lange infeksjoner pluss kroniske bensår.

• Ser en på misbrukerne ved alkoholklinikker, kan man tydelig se tegn på for tidlig aldring på personer som drakk unormalt før 20-års alderen. Mennesker i 35-40 års alderen har fått grått hår og rynket hud. De har kondisjon som oldinger. Mange blir uføretrygdet i denne alderen på grunn av sykdommer som pleier ramme langt eldre mennesker.

• De fleste av sykdommene som alkoholmisbrukere pådrar seg, kan leges. Men det er to følgesykdommer som krever behandling livet ut. Den ene er sukkersyke (diabetes mellitus) og fallesyke.

• Narkomane rammes av mer begrensede skader enn alkoholikere. Hovedsakelig skader lokalisert til hjernens og nervenes ulike funksjoner, med eksempelvis visse adferdsforstyrrelser som følge. I likhet med alkoholikere løper de en større risk for infeksjoner som gulsott og blodforgiftninger enn ikke-misbrukere. Det er i dag vanlig at narkomane går over til alkohol etter 10-15 år på kjøret. Grunnen er at de ikke orker strevet og jaget etter penger til å dekke stoffbehovet. De narkomane som overlever sin misbrukerkarriere og dermed blir tørre, har ifølge vitenskapelige undersøkelser medisinsk og sosialt en betydelig bedre fremtid enn en som har misbrukt alkohol i samme perioden av sitt liv.

• Leverskader rammer alle alkoholikere, til og med personer som drikker måtelig, men daglig. Det første stadiet av leverskader kalles hepatitt og er en betennelse som blant annet vises ved at leveren vokser. Den slipper da ut bl.a. økende mengder enzymer i blodet. Enzyminnholdet kan bestemmes ved laboratorieprøver. Ved intensiv behandling med store mengder B- og C-vitaminer ved avrusing kan normaliseringen av leverens størrelse skje i løpet av en uke. Kun totalavholdenhet gir leveren mulighet til selv å reparere skader ved overkonsum. Dager eller uker uten alkohol er altså viktig for alle som er bevisst at de drikker for mye. Ved samtidig å bli utsatt for hepatitt gjennom flere års drikking, forfettes leveren og blir varig ødelagt. Fortsetter drikkingen ytterligere, skjer en bindevevsforandring i leveren, såkalt skrumplever oppstår. Det tar ca 15-20 år å utvikle skrumplever hos mannen. Sykdommen er en plage for en alkoholiker, og den medfører en rekke andre komplikasjoner. Det viser seg at kvinner kan utvikle skrumplever allerede etter fem års misbruk.

• Gulsott er en symptom på leverskade og oppstår i blant gjentatte ganger ved kraftige hepatitter. På senere stadier kan sykdommen bli svært langvarig ved overgang til fett- og skrumplever. Grunnen er at gallen går i blodet i stedet for i tarmen.

• I fremskredne tilfeller av skrumplever, kan levercellene utvikle en primær leverkreft. Denne dødelige sykdommen har økt i takt med alkoholmisbruket, spesielt av vin. I Frankrike anser man at rødvinen ligger bak den veldig høye frekvensen av leverkreft hos befolkningen.

• I leveren dannes det faktorer som medvirker til at blodet levrer seg (koagulerer). Hepatitter samt fett- og skrumplever fører ofte til nedsatt koaguleringsevne. Noe som bidrar til at blødninger kan bli vanskelig å behandle, nærmest livstruende. Dette gjelder spesielt i blødninger eksempelvis fra magesår og årebrokk i spiserøret. Alkoholmisbrukere får lett blåmerker og store bloduttredelser på kroppen ved forskjellig type støt og vold. • Leverskader fører også til nedsatt produksjon av et viktig eggekvitestoff, kalt albumin. Dette påvirker effekten av legemidler og bidrar til at det lettere dannes ødem, det vil si oppsamling av vann i forskjellige deler av kroppen. Man legger lettes merke til dette ved hevelser i ansiktet, bena og buken. Andre medvirkende grunner til ødemdannelse kan være hjertesvikt og dårlig blodpassasje gjennom leveren. Alkoholen har generell virkning på cellemembranene med ødemtendens i huden og omkringliggende vev som resultat.

• En annen bivirkning av leverskader, som ofte ikke er kjent av andre enn spesialister, er den hormonforstyrrelse som først og fremst rammer menn. En mann produsere både mannlige og kvinnelige kjønnshormoner. Det kvinnelige hormonet brytes vanligvis ned totalt i leveren. Når leveren er skadet utfører den ikke denne jobben, og innholdet av kvinnelige hormoner økes betraktelig hos mannen. Dette føre til nedsatt potens og redusert seksualdrift. Dessuten utvikles ofte brystkjertler og fettfordeling i kvinnelig retning. Små blodkar i huden stimuleres hormonelt, og det utvikles små ildrød prikker overalt på mannens hud.

• Magekatarr og magesår utgjør sammen med rygg og leddplager de sykdommer som alkoholmisbrukende mennesker kan plages med hele livet hvis det ikke får hjelp mot misbruket.

• Kreft i magesekken og i lungene er overrepresentert hos alkoholikere. I nesten 90 prosent av tilfellene er disse også storkonsumenter av nikotin, som har skadelig effekt både på mageslimhinnen (stimulerer magesyredannelse) og luftrøret gjennom kronisk bronkitt.

• Visse mennesker reagerer på alkohol med betennelse i bukspyttkjertelen, såkalt pankreatitt. Sykdommen er som regel av kronisk karakter og bryter ut periodevis sammen med eller i sammenheng med alkoholforbruk.

• Det er vanlig blant alkoholmisbrukere å få betennelse i de perifere nerver, såkalt alkoholpolynevritt. Symptomene kommer først fra følelsesfibrene i nervene. Det vanligste er soving, stikkinger og «maurkryping» i armer og ben. Det begynner forøvrig alltid først i bena. Dømmekraften gjør at man beveger seg ustøtt, man sjangler. Man får også smertefulle muskelkramper i lår eller legger, samt gradvis lammelse med svakhet i benas muskler på grunn av nedsatt funksjon i nervenes motoriske fibre. Muskelcellene selv rammes samtidig. En annen nerveskade kan ramme urinblæren og iblant tarmens funksjon. Resultatet blir at man mister evnen til å holde tilbake urin eller avføring.

• Kondisjonsnedsettelse, trykk over brystet med angst og rytmeforstyrrelser i tillegg til rask eller langsom puls, er en av de vanligste forbigående symptomene på alkoholmisbruk. Noen av symptomene kan skyldes nervøs natur, mens andre skyldes tilfeldige skader på hjertets muskel (rettledningssystem).

• De alvorligste skadene oppstår gradvis etter lengre tid og skyldes kronisk hjertemuskelbetennelse, en feil som ofte fører til ødeleggelse av hjertet. Følgen blir hjertesvikt med tendens til væskeansamling i bena eller i lungene, ofte i kombinasjon med betydelig åndenød og problemer med å bevege seg over korte strekninger. Det er ikke uvanlig at det i slike tilfeller blir behov for digitalismedisiner og væskeutdrivende midler for resten av livet.

• Hjertesvikt er en av de vanligste dødsårsakene hos eldre mannlige alkoholikere. Et overforbruk av søvn- eller smertestillende legemidler kan bli den utløsende dødsårsaken ved hjertesvikt.

• Skader på blodets infeksjonsbekjempende egenskaper fører til at en alkoholiker har økt mulighet til å få infeksjonssykdommer. Noe som skyldes at blodets immunforsvar skades (nedsatt produksjon av immunstoff), og at de hvite blodlegemene som bakteriedrepere får en nedsatt funksjonsdyktighet. Både virus- og bakterieutløste sykdommer har lettere for å invadere kroppen. Det er viktig å vite at risikoen for å få tuberkulose øker og er særlig stor hos eldre menn. Lungebetennelse (pneumoni) og blodforgiftning (sepsis) er ganske vanlig. Spredning av bakterier direkte inn i blodet, noe som forårsaker sepsis, kan skje fra alle mulige vev. Eksempelvis fra dypere sår, luftveier, urinveier og indre kjønnsorganer m.m. Kjønnssykdommer forekommer oftere enn hos ikke misbrukere.

Harsvik Media