Så er vi i gang igjen. Tv2 har satt tabloidfokus på mirakelmedisinen metadon og Subitex. Dopet, ”medisinen” som skal gjøre alle narkomane friske. Og halleluja; nå strømmer politikere til for å være med på helbredelsesfesten. Av ODDMUND HARSVIK

Legemiddelassistert rehabilitering kom i gang for gi de som ikke kom seg ut av rushelvete et alternativ til alternativ behandling av sykdommen rusavhengighet. Faren med medikamentell behandling for denne gruppen pasienter, er at du medisinen er det samme stoffet som de er avhengige av.

- Får vi bare innstilt doseringen, trenger de ikke gå på kjøret lenger, og de blir rusfrie, sier tv-journalister som er fulle ev medfølelse og rettferdig harme over at ikke alle som ruser seg skal ha tilgang til mirakelkuren.

Dette blir ærlig talt for enkelt. At en ung journalist i ren medfølelse lar seg rive med, er en ting. Men når politikere og enkelte leger hopper etter, blir det bare dumt.

- Din datter får ikke medisinen fordi departementet da er redde for at andre skal begynne, for signaleffekten, spør journalisten oppbrakt Michelles (den unge narkomane som programmet fokuserte på) mor.

- Ja, svarer moren, fordi det er slik hun oppfatter det.

Og så fortsetter programmet i samme stil, om løsningen på rushelvete som politikerne ikke vil gi de som trenger det.

Hadde det bare vært så enkelt: At det å gi en gruppe rusavhengige en pille, så var det slutt på trangen etter flukt.

- Sykdommen virker slik at etter langs tids bruk så tar denne delen av hjernen ikke imot de substansene som skal gi brukeren glede, og de må stadig ha mer, sier allmenlegen som har engasjert seg i å dele ut subitex til de som ber om det.

Fagfolk inne rusbehandling kaller denne ”hjerneskaden” for toleranseutvikling. Alkoholikere og narkomane blir rett og slett immune mot rusmiddelet. På slutten bruker eller drikker de ikke får å oppnå den ekstatiske rusen, men for å forsøke å få en normalfølelsen.

Rusavhengighet er en sykdom, både alkoholisme og narkomani. Men å ta bort at det også ligger personlighetsbrister hos oss som er avhengige, er å lyve.

De fleste som blir hekta, har for stor avstand mellom sitt selv og sitt ønskede selv. Selv om mange makter å vise noe annet utad gjennom masker, sliter de med å våge å møte livet slik det er. I rusen blir det imidlertid slik de ønsker det skal være.

Min påstand er at alle rusavhengige trenger å få behandlet sin innside. De har flyktet fra alle følelser siden de begynte med rus. En rusavhengig 25 åring har et følelsesliv til en 14 åring, hvis det var alderen han begynte å ruse seg. Det er ikke nok å gi en heroinist en fast dose opiat og så er alt greit. Hvis subitex og metadon er en slik mirakelkur, hvorfor har da de fleste som kommer med i denne typen behandling da et slikt stort sidebruk?

De ruser seg på alkohol, speed, hasj, valium osv. Medisinen skulle jo ta bort rustrangen? Jo, det gjør de fordi medisinen ikke klarer å fjerne livet. Livet vil fortsatt være tungt å leve. Følelser skaper kaos, og rusavhengige har ikke trening i å møte kaos. Vi vil helst være i det ønskede livet, ikke i det virkelige.

I Sveits har de i mange år kuttet ut metadon, behandler heller med heroin. Og i Danmark er de på god vei til å gjøre det samme. Den eneste forskjellen på disse to ”medisinene”, er at metadon er kjemisk opiat med seks ganger lengre halveringstid enn ekte heroin.

Slik behandling må enkelte mennesker ha, fordi skadene etter rusbruk, eller psykiske skader som førte til rusbruk, er så store at det ikke finnes annen mulighet. Men i utgangspunktet vil langt de fleste narkomane ha mulighet til å bli friske og rusfrie ved hjelp av terapeutisk behandling.

Harsvik Media