Nei til omsetning – ja til hjemmeproduksjon?
Alkohol er det mest populære rusmiddelet blant dagen ungdom. Denne problemstillingen har de siste årene druknet i ”kampen mot narkotika”. Er det nå på tide å se på om det er riktig at markedet skal overstyre de restriksjonene som er satt for omsetning av alkohol?
- Stans omsetning av alkohol, og åpne for hjemmeproduksjon. La konsumentene selv ta ansvar for å skaffe seg det de skal ha, foreslo en venn av meg denne helgen.
Etter å ha brukt noen dager til å tenke gjennom saken, finner jeg forslaget såpass fornuftig at jeg støtter det. I alle fall går jeg inn for å fremme forslaget slik at vi får en debatt og alternativ til dagens praksis.
For fakta viser at de restriksjonene som legges frem i dagens alkoholpolitikk, og som muligens hadde virket regulerende hvis de var blitt fulgt, blir omgått av alkoprodusenter, politikere og media. Og når produksjons- og omsetningsleddet ikke forholder seg til de bestemmelser som er blitt gitt, så må det endringer til.
Reklameforbudet som ble innført for noen tiår siden, brytes hver eneste dag. Bryggeriene reklamerer for sitt øl ved å vise lettøletiketter. I avisene leser på side 13 om de siste overdosedødsfallene, blar vi om finner vi terningkast fem og seks for de omtalte vintypene.
Det er satt aldergrenser for kjøp av alkohol. Det avsløres allikevel ukentlig at de som selger, ikke tar dette alvorlig nok. Og når markedet kynisk produserer velsmakende pop-drinker, beregnet på å hente inn stadig yngre brukere, er det nærliggende å mene at dette leddet blir fjernet.
Da pubene ble etablert som et sted der hardt arbeidende kunne få seg en matbit og skylle den ned med en kald halvliter øl, var de oaser fra dagens slit og strev. I dag er maten fraværende. Gjesten består stort sett av slitne stamgjester som kjemper tappert for å beholde en fasade som ikke-problemdrikkere. Og hjemme sitter like slitne ektefeller og barn som også kjemper for å skjule virkeligheten for naboer og nær familie.
Norsk alkoholpolitikk fungerer altså ikke. Det gjør for så vidt heller ikke andre lands ruspolitikk. For ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO), sliter èn av ti over 15 år i den vestlige verden med alvorlige alkoholproblemer, og at 95 prosent av disse lever bak skjulte fasader. Overført til norske forhold betyr det ca 400.000 alkoholikere, 350.000 av disse ser vi ikke rave rundt i gaten. Det gjør de hjemme.
Hittil har debatten rundt norsk alkoholomsetning gått på avvikling av restriksjoner. I år innrømmet politikerne i Marnadal å åpne for ølsalg i kommune. Siste skanse ble revet og alkoholomsetningen i Norge er nå fulldekkende, i sterk motsetning til land som for eksempel USA og Sveits.
Populistiske politikere har fremmet forslag om å gjøre den lovliga varen (alkohol) enda mer lovlig, nå ved å utvide omsetningstiden slik at øltørste skal slippe å skjelve i abstinens på kvelds- eller nattestid.
Narkotikadebatten har derimot vært, og er høyrøstet. I hovedsak har den dreid seg om behandlingsformer og om legalisering. Det mest aksepterte legaliseringsforslaget har gått på å gjøre det lovlig å bruke. Flere land har gått inn for slik praksis når det gjelder de letteste narkotiske stoffene, slik som cannabis. I Portugal og enkelte stater i USA er det også lovlig å besitte en brukerdose heroin eller andre tyngre stoffer.
Omsetning er altså forbudt, men det er lovlig å bruke.
- Husk hvilke konsekvenser forbudet fikk i 30 åra, er nok noen av motargumentene som vil følge et forslag om å også å forby omsetning av alkohol.
Men hva er konsekvensene i dag? Til tross for at vi har tillatt lengre åpningstid på skjenkesteder enn resten av Europa i største byene, sliter vi altså med smugling av uren alkohol.
- På grunn av høye avgifter, sier Carl I. og andre alkoholliberalister. Da glemmer de rett og slett at de mest alkoholavhengige, de samme som tar sjansen på å kjøpe smuglersprit, også handler brennevin på gauk til dobbel pris av hva de tar på vinmonopolet.
Legalisering, utvidede åpningstider, lavere avgifter og lettere tilgang, forhindrer altså ikke det uønskede. Og det kan forklares ut fra at vi i Norge har en levestandard som gjør at måteholdne ikke har noe økonomisk problem med å kjøpe sitt brennevin på polet. Storkonsumentene, de alkoholavhengige derimot, vil uansett pris mangle penger til å holde sitt daglige forbruk.
Ikke bare fordi de nødvendigvis er fattige, men fordi at de i rusen blir stormannsgale og ikke klarer å styre økonomi. Dette gjør at de må krite inntil neste lønn, pensjon eller trygd kommer inn.
Og så vidt jeg vet, så tillater verken polet på Strømstad eller polet i Kristiansand at noen handler på bok. Det er det bare smuglere og gaukere som gjør, slik narkolangeren gjør det i sin bransje.
Derfor er altså ikke så mange uprøvde virkemidler igjen når det gjelder restriktiv alkoholpolitikk.
Enten må vi la samfunnet flomme fritt over til konkurransedyktige priser på all type alkohol. Men da må vi også ta høyde for at vi aldri vil makte å kunne behandle skadevirkningene.
Det siste påstår jeg ut fra de erfaringer som Danmark og Sverige har gjort etter at de reduserte avgiften. Danmark har allerede passert frankrike når det gjelder dødelighet som følge av skrumpelever. Og sammen med Portugal har Danmark den laveste levealderen i Europa.
I Sverige har avgiftskuttet ført til an økning på 12,5 prosent målt i ren alkohol per forbruker. Både kanadiske, svenske og danske forskere hevder å vite at dette skyldes lavere priser og økt tilgjengelighet.
Da gjenstår altså å prøve ut følgende forslag:
Steng vinmonopolene og forby all omsetning av alkohol. La jernvarehandelen få selge høyteknologiske hjemmebrentsapparat til folk over 21 år.. I supermarkedene kan vi få råvarer til sats, vin og ølproduksjon, og bokhandelen kan gjøre det stort på salg av oppskrifter og metoder. Så er det altså opp til Jørgen Hattemaker og Kong Salamo å selv gjøre seg arbeidet med å produsere sitt eget fluktmiddel.
Vil det redusere konsumet?
Det vet jeg ikke. Sannsynligvis vil mange av de helt unge utsette sin første fyll. Men hovedpoenget med forslaget er å få etablert en debatt som fjernes fra den uendelige kunnskapsløse og populistiske argumentasjonen om at avgiftskutt vil løse alle problemer.