Avhengighet eller uvane?

------------------------------------------

Avhengighet eller uvane?

Leger og media omtaler avhengighetsskapende legemidler som vanedannende. Dette er å ufarliggjøre livstruende medisiner. Når det gjelder gatenarkotika snakker vi imidlertid konsekvent om avhengighet. Kari og Ola får dermed inntrykk av at medikamentavhengighet er en liten bagatell som pasientene kan slutte med, på linje med neglebiting, pille seg i nesa eller klø seg i rompa på offentlige steder.

Lagt inn 22.mai.2006

Av ODDMUND HARSVIK

Måten vi omtaler rusmidler på, er avgjørende for folks holdninger. Uvanebegrepet bagatelliserer, mens frykten for avhengighet advarer. Også i bokmålsordbøkene er vanedanning og avhengighet synonymt. Forståelsene av språket blir imidlertid til gjennom bruk. Vi forstår uvane som noe som er innenfor kontroll, avhengighet som noe som er utenfor egenkontroll:

Bruk av tyggegummi kan være en uvane, noe man gjennom enkle grep kan venne seg av med bare belønningen er god nok.
Vi ser røykere få beskjed om at de vil miste benet hvis de ikke stumper røyken. Til tross for dette, klarer de ikke å velge bort nikotinen. Leverpasienter får beskjed om at de vil dø hvis de drikker en dråpe alkohol til, likevel tar de den avgjørende drammen, fordi avhengigheten er så stor at de har mistet egenkontrollen.

Å tygge tyggegummi kan altså raskt avlæres, men det kan også utøves uten at det får noen konsekvenser. Og kan dermed ses på som en uvane. Å bli avhengige av legemidler, fører til et kontrolltap som ofte ender opp med overdoser, på linje med narkotika. Det å sette vane/uvane-stempelet på slike lidelser, er respektløst både for den avhengige og dennes familie.

Jeg oppfordrer hermed språkrådet om å se på definisjonen i ordbøkene, endre definisjonen opp mot folks forståelse. Samtidig oppfordrer jeg alle som arbeider med rus om å bli bevisste på bruken av vane og avhengighet.

Harsvik Media

Hit Counter Til toppen