Julaften som rusfri dag

------------------------------------------

Flere land i Europa og stater i USA innførte en årlig rusfri dag for flere år siden. Jeg har tidligere mottatt henvendelser fra privatpersoner og organisasjoner om ikke vi også bør få en slik dag i Norge. Og med juleforberedelser, julebord og julefyll allerede godt i gang, forslår jeg barnas dag, julaften som Norges nasjonale rusfrie dag.

Av ODDMUND HARSVIK

Vi er i slutten av november, og drikkepresset er allerede stort for mange i forbindelse med julebord på arbeidsplassen. Snart kommer riks- og regionsavisene med sine alkoholspalter, der de forteller oss at akkurat dette merket av vin, øl og brennevin bør vi drikke til julemiddagen. Samtidig maksimeres bemanningen til Røde kors krisetelefoner for barn. De trenger noen å snakke med om foreldrenes personlighetsendring i forbindlese med inntak av juleakevitten.

Det er bare to år siden at det på VGs forside het at et gitt merke konjakk reddet julen. Den gang fikk jeg avisens redaktører til å endre teksten. Men de glemmer fort. Også i år fyrer alkoholspalter i media opp våre behov om at alkohol er helt nødvendig for en vellykket jul.

En av selgerne av gatemagasinet KLAR Kristiansand (selges på gata av rusavhengige), minnes barndom slik:

- Bråket begynte hver morgen da mamma ba pappa pent om ikke å drikke så mye denne julen.

Dette skjer ikke bare i en mindre gruppe av samfunnet, blant de såkalte avhenge av alkohol. Barn til ”normaldrikkerne” har minst like stort behov for noen å snakke med som barn av alkoholikere. De blir skremte av at pappa som nesten aldri har tid til eventyrlesning ellers i året, nå henter frem HC. Andersens ”Piken med fyrstikkene” og i fyllesentimental gråt absolutt vil lese dette for ungen(e), eller annen atferd som er så annerledes at den fremmedgjør ham for barna.

- Juleakevitten vil jeg absolutt ikke gi slipp på, sa en ektemann etter at han hadde hørt undertegnedes forslag på radioen. Han kone var imidlertid av en annen mening, og frykten for ikke å få sin lykkepromille, og vel så det, denne julen også, hadde allerede skapt konflikter i det hjemmet.

Folk gir seg alibier om at et glass vin, et par glass akevitt, en flaske juleøl til maten og et par glass konjakk som dessert ikke er noe misbruk som gjør dem beruset. Faktisk påvirkning dokumenterer imidlertid noe annet. Allerede etter første glasset med vin, har de for høy promille til å kjøre bil. Etter enda et glass vin og en flaske juleøl, har de passert den definerte, sunne lykkepromillen på mellom 0.5 og èn promille.

Mellom 200 000 og 300 000 barn lider hvert år av foreldrenes alkoholbruk i julen. Hvis vi tar utgangspunkt i at våre egne barn ikke har annerledes følelser for ruspåvirkede foreldre enn det andres barn har, bør vi ikke da vise såpass ansvarlighet at vi tar følgene? Eller er det slik at det er helt umulig for de fleste å holde seg totalt alkoholfrie denne dagen?

Jeg vil minne om at et alkoholproblem nødvendigvis ikke må henges på diagnosen alkoholisme. Å ikke holde et løfte overfor barna fordi en er for fyllesyk, er et alkoholproblem. Å ikke kunne kjøre og hente noen som avtalt fordi en valgte å ta et glass for mye, er et alkoholproblem. Konflikter i hjemmet på grunn av alkoholbruk, er alkoholproblemer. Å skofte jobben på mandag fordi bakrusen er for tung, er alkoholproblem.

Å la barna lide juleaften fordi vi ikke evner feire julen uten alkohol, er et kjempestort omsorgs- og alkoholproblem.

Kutt alkoholen i julen. Spesielt juleaften!

Harsvik Media

Hit Counter Til toppen