| ||||||||||||||||||
| ||||||||||||||||||
|
|
.
------------------------------------------ Denne artikkelen er leder i gatemagasinet KLAR Kristiansands femte nummer, der temaet er: Livskvalitet
Hvorfor er det slik? Flere jeg kjenner, og jeg selv, har ved flere anledninger lagt skylden på dårlig økonomi for at vi ikke trives i livet: ” Hadde jeg bare hatt en like god jobb som han naboen, hatt mulighet til å kjøpe skikkelige biler og båter. Hatt råd til svømmebasseng i hagen. Kunne ta med familien på den ferieturen de fortjener. Da skulle jeg hatt det godt. Jeg ville ikke hatt en bekymring i livet!”. Så skjer det: De aller fleste i landet får det bedre økonomisk, men depresjonene minker ikke. Vi oppdager at mangel på penger nok skaper problemer, men det er ikke hva vi kan eller ikke kan kjøpe som er roten til uroen i oss. Ofte føler mennesker seg utenfor. De fleste vil føle seg spesielle, men ikke annerledes. Vi vil ha tilhørighet i grupper, men vi finner ikke ”våre medsammensvorne”. Vi vil føle sinnsro, men klarer ikke være lenge nok for oss selv til å føle den. Vi må hele tiden jage etter det udefinerte. Etter en livskvalitet vi ikke klarer å definere. Mange av oss forsøker finnen den i bunnen av vinglass nummer tre, fire eller fem. Andre jakter etter fysisk trening i spafabrikkene og andre velværesentre. Vi leter etter alt annet enn det vi har, i håp om at noe av det vi finner skal være akkurat det vi trenger. Selv har jeg pekt på hele verden som syndebukk for at livet mitt var meningsløst. Men først da jeg begynte å peke innover, sette pekefingeren på det jeg kunne gjøre noe med, evnet jeg å finne verdiene i livet mitt. Jeg måtte bli kjent med den jeg er for å kunne finne mine verdibehov. ”Gi meg slik sinnsro at jeg formår å godta de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan og forstand til å se forskjellen” Jeg måtte lære meg å akseptere og respektere at andre snakker, tenker og handler ut fra egne meninger. Hvis mine reaksjoner på meningsforskjeller blir aggresjon og fordømmelse, vil min livskvalitet bli forringet. Klarer jeg å snu reaksjonsmønsteret til å bli respekt og anerkjennelse for engasjement, blir livet mitt bedre. Jeg slipper å ergre meg over andres meninger, og dermed får ro nok til å gå videre i meg selv. Den eneste Oddmund helt sikkert kan gjøre noe med, er Oddmund! Jeg kan gjøre mitt beste for å fremme mine synspunkt, men jeg klarer ikke tvinge noen til å bli enige med meg. Mine meninger er sanne for meg, uavhengig av hva andre mener, og andres meninger er sanne for dem, uavhengig av hva jeg mener. KLARs bedriftsfotballag, KFF har nylig mottatt de nye drakter. Rundt gatemagasinets logo har vi påsydd stiftelsen KLARs motto: ”Toleranse, tilstedeværelse og ydmykhet”. Tolerere andres politiske syn, religion og kultur. Makte å være tilstede hos meg selv, ikke flykte inn i kjemiske virkeligheter, skapt av alkohol, narkotika eller andre former for dagdrømmer. Ha ydmykhet nok til å akseptere at jeg ikke er Gud, men at jeg som menneske har lov til å feile, og at feilene gir grobunn for vekst. Fotballaget ”Klar for fotball”, eller KFF, gir alle oss som er med økt kvalitet på livene våre. Vi er uenige om taktikk og plasseringer, men denne uenigheten blir til vekst fordi vi i respekt for hverandre diskuterer oss frem til løsninger som er til beste for felles mål. Det er de ukentlige treningene som er viktigst, ikke kampene, seirene og tapene. Møtet med hverandre, den oppriktige omsorgen for den som ikke dukker opp. ”Har det skjedd noe, er det noen som vet om han har det bra?”. Omtanke for oss selv og for hverandre, gir tilhørighet i et felleskap der alle betyr like mye. - Men ikke alle er så heldige å ha helse til å spille fotball, innvender noen. Når jeg nå bruker fotballaget som eksempel, betyr ikke det at all livskvalitet er plantet i i denne sporten, eller annen idrett. Livskvalitet kan ikke settes i bås. Noen finner det gode livet i ensomhet å filosofere over verdens mange viderverdigheter. Andre i samvær med dyr eller på strabasiøse friluftsturer. Jeg har ofte mine beste stunder i mitt ”private rom”, der jeg bare nyter å være til. Nyter å kjenne kjærligheten til familie, venner og livet. Jeg finner også livskvalitet i sorgen over nære som har gått bort. Her ligger minner om hendelser som har formet meg, om lykke og smerte. Min livskvalitet er min, og din er din. Den ligger i livene våre, over å akseptere at det er denne dagen jeg lever i. Uansett hvilke type rusgifter jeg bruker for å komme unna virkeligheten, uavhengig av hvordan jeg forsøker å kjøpe meg unna indre uro, kan jeg ikke endre nuet. Toleranse, tilstedeværelse og ydmykhet, gir verdighet. Og verdighet gir livskvalitet. Ved å gjøre så godt vi kan for å rydde opp i denne dagen vi lever i, har vi et godt utgangspunkt for morgendagen.
|
; | |||||||||||||||
|
Harsvik - Media Dronningensgt. 22. 4610 Kristiansand |