Ukens dummeste fra Aftenposten

”Ifølge avisens kilder er 0,6 promille det fineste stadium av alkoholrus”, skriver Aftenpostens journalist, som forsøker å fremstå som reneste gravejournalisten som har klart å finne frem til dette  "mysteriet". Dette er imidlertid gammelt nytt. Det nye er at de siterer disse "kildene", Aftonbladet, på at Malmø kommune har søkt om penger til å sette i gang en kampanje for å få folk til å drikke akkurat så mye at lykken kommer, og ikke mer. Og det er like dumt!

Av ODDMUND HARSVIK

Det er flere år siden Bergensklinikkene, sponset av bryggerinæringen, kom med begrepet lykkepromillen, et sted mellom 0,5 og èn promille. Folk som har drukket en del og har innsikt nok til se hva som var ”positivt” i rusen, vil være enige i dette. Problemet er selve begrepet som ble skapt:

”Lykkepromille”. Som om lykken kun er å finne innenfor et nivå av alkoholrusen.

Aftenpostens kilder ser ut til å være svært trege med å tipse avisen. Og når så en svensk kommune vil forsøke å oppdra folk til å drikke akkurat såpass mye at lykken kommer, så aper de etter bryggerinæringens motiver for å etablere lykken på flasker. Alkoholprodusentene har lenge forsøkt å få et grep rundt det holdningsskapende og forebyggende arbeidet.. Derfor passer det godt inn i et måteholdsalibi å få frem dette faktum. Men problemet med alkoholrusen, er at den ikke kan kontrolleres. Vi mennesker er grådige, og dess mer vi får av smaken på det gode liv (les lykkepromillen), dess mer vil vi ha.

I Aftenpostens reportasje heter det: ”Alkohol frigjør dopamin, som gir deg en følelse av vellyst. Ved 0,6 promille utskilles maksimalt med dopamin. Du blir glad, får bedre selvtillit og tør å ta kontakt - uten å gå over grensen, sier Thomas Sterner ved Malmø bys folkehelseenhet til Aftonbladet”.

Alkoholen er en mektig fiende/venn. Denne gode frie følelsen den gir oss, frister oss til å bruke den oftere og oftere. Og til mer vi benytter oss av den, dess mer må vi ha før den ”gode” følelsen kommer. Grensen for lykkepromillen heves til 09, 1,5, 2,t osv. Til slutt blir lykken helt fraværende, og vi tvangsdrikker i håpet om at vi skal kunne kontrollere den tilbake.

Undertegnede har et mye bedre lykkegivende våpen enn 0,6 promille. La være å bruke kunstig stimuli som alkohol. Tren deg opp til å være tilstede i alle livets små øyeblikk. Relasjonene mellom de tunge stunden og de små gledene gir så enorme forandringer at selv de minste, positive opplevelser får verden til å glitre. Ved å oppleve avslag ved å by opp til dans eller å sjekke, erfarer vi at det å få nei ikke er så veldig farlig. Ved å gjennomgå hendelser på jobben, innser vi at det muligens ikke var medarbeideren, sjefen eller sekretæren som var idioten, men du sjøl. Og vi kan le av det som ødela dagen vår, fremfor å drikke oss lenger inn i selvmedlidenheten over å måtte være den eneste kloke i en verden full av analfabeter.

Den bruken av lykkepromillen som Malmø kommune i Sverige, og bergensklinikkene og bryggerinæringen i Norge frister oss til å bruke, er en livsløgn som fratar oss våre sansers funksjon. Aftenpostens oppslag var ikke bare dumt i presentasjonen av gammelt nytt. Den viser også hvor lite kunnskap det finnes om hvor stor makt alkoholen har over oss mennesker.

Jeg håper heller at Aftenposten i heretter vil skrive i sine vinspalter at ”to glass av denne vinen vil gi den en falsk lykkefølelse som på sikt kan bidra til at du blir mentalt og fysisk avhengig”.

 Harsvik Media

                                                                          Til toppen

Harsvik - Media    Dronningensgt. 22. 4610 Kristiansand