|
|
|
|
Er dette barnemishandling?
Innleggene har utgangspunkt i flere avsløringer der foreldre utøver vold mot sine spedbarn. Ingen, heller ikke undertegnede er uenig i at barnemishandling bør forebygges gjennom høye strafferammer, eventuelt behandling og fratakelse av omsorgsrett. Mitt spørsmål er, hva er barnemishandling? Er det kun slag, spark og annen fysisk vold av helt små barn, eller kan gjennomgripende, langvarige, psykisk belastninger ses på som mishandling av barn på linje med det som er utgangspunktet for alle disse innleggene? Hver helg får flere tusener barn i Vest-Agder en klump i magen. De blir på vakt, lytter etter klirring i flasker når far og mor kommer hjem med handleposene. Om natta ligger de våkne og lytter etter lyder som kommer eller ikke kommer. Lytter etter høye, sinte stemmer som forteller dem at nå har far drukket og mor roper ut sin frustrasjon, eller motsatt. De gjør seg klare til å gå mellom hvis lydene skulle avsløre at krangelen utvikler seg til fysisk vold. De eldste trøster de minste, roer dem ned med at: ”de bare fester ”. Klumpen i magen som blir etablert gjennom slike opplevelser i barndommen, følger barna resten av livet. Hver fredag vil den dukke opp, og den eneste virkningsfulle medisinen er å hive innpå noen skarpe. Senere på kvelden vil deres barn ligge og lytte til de samme lydene, som de i sin barndom lyttet til. Klumpen blir sendt videre. Er dette barnemishandling som krever skjerpede strafferammer? Hver helg forteller hundrevis av foreldre sine barn at på søndag skal de gjøre noe gøy sammen, hvis barna er greie mot barnevakten mens mor og far tar seg velfortjente frikvelder på byen etter en travel uke. - Da skal vi gå på tivoli/sirkus. Ta oss turer i skiløypa. Besøke bestefar og bestemor og lignende. Når søndagen kommer, lærer de voksne barna nok en gang at et ord kun er et ord. At løfter ikke skal holdes, at mennesker ikke skal stoles på. Mor og far er for fyllesyke til å kunne forlate huset. - Vær nå greie å forstå at vi også kan bli syke, krever foreldrene av barna. I løpet av helgen sender mange foreldre med sine fjortiser en flaske vin eller en sekspakning øl på byen. Dette til tross for at de vet at tidlig alkoholdebut mangedobler sjansene for rusavhengighet senere i livet, og at barna deres drikker enda mer enn de sendte med denne kvelden. Det øker sjansene for at deres mindreårige døtre kan bli utsatt for ufrivillig sex, med de følger dette kan få. Det mangedobler sjansen for at deres håpefulle sønner blir utsatt for vold eller at de selv blir voldelige. Det øker sjansene for at alt det verste foreldre har mareritt om kan skje deres barn, blir til virkelighet. Er ikke dette å gamble med barns liv og helse i så stor grad at det indirekte må ses på som mishandling? Jeg mener at dette er psykisk vold og omsorgssvikt på det grøvste, Noe foreldre utøver med vidåpne øyne, for at de selv skal kunne opprettholde sin livsstil og sitt alkoholforbruk.
|
|
All contents copyright ©1995-2006 Harsvik-media | ||||||||||||||||||||||||||||||
”Hva skal til for at folk som har
mishandlet barn får straff som står i forhold til den skade de har påført
barna”, spør Kathy E. Halvorsen i et innlegg i Fædrelandsvennen, torsdag 23.
mars. Dette er ett av mange innlegg der det kreves tiltak mot direkte
mishandling av barn.